Tanker

Jeg vet ikke hva jeg føler eller hva det er meningen at jeg skal føle. Tankene mine er jeg heller ikke helt sikker på.

Jeg tror jeg er fly forbanna, dypt såret og kjempe fortvilet akkurat nå. Fly forbanna fordi, nei jeg vet ikke hvorfor jeg er det, jeg vet ikke om jeg er det engang.. Huff.. Dypt såret? Hmm.. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er fortvilet. Fortvilet over situasjonens utvikling og tilværelsens tilstedeværelse. Og jeg vet at jeg ikke kommer meg ut av det så lett denne gangen. Jeg tror det må høyere makter til for å redde meg.. Det vanskeligste av alt er at jeg ikke kan dele noen ting med noen nå fortiden. Alt må foregå i fullstendig hemmelighet og dermed forlenges prosessen stadig.

Personligheten min rives i stykker og jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Alt jeg vet er hva jeg frykter. Og det er ikke rent lite.

Faen, jeg hater dette!!!

Bare innom en liten svipp tur..

Veeeldig lenge siden sist nå!!! Og jeg har så altfor mye på hjertet som jeg lengter etter å få dele med dere her inne. MEN jeg skal ikke gjøre det, ikke nå!

Jeg ville bare si hei, gi livstegn fra meg og si at jeg har savnet dere og skulle ønske at jeg snart kom tilbake. At jeg kunne åpne den nye bloggen som jeg en gang var godt i gang med å starte...

Vel, vist dette er det siste jeg skriver her inne..
Da vil jeg at dere skal huske på at jeg satt stor pris på at dere fulgte meg og bloggingen min, takknemlig for alle kommentarer jeg vil alltid bære dere fantastiske mennesker med meg.

Lykketil med livene deres alle sammen, ikke glem at dere er enestående og verdifull!!! <3

Klemmer fra Kamilla