lørdag 20. juni 2009

Dystert!

Men det er det som er sannheten!
Jeg er inne i den mørke verden nå. Den verden hvor sola ikke finnes, man har bare hørt om den.
De plutselige nedturene. Bare sånn helt uten videre så vil man ikke fortsette å kjempe. Ikke for sola i alle fall. Det eneste man kjemper for æ alenetid. Alenetid som man vil bruke til å avslutte livet på.

Rolig nå, jeg får ikke alenetid. Jeg får ikke, ikke under noen omstendigheter avslutte livet nå. Jeg er fanget, fanget, skikkeig fanget.

Smerten er som alltid ubeskrivelig. Nedturen er som alltid et sjokk. Jeg skulle jo ikke få det tungt og vanskelig igjen.

Opp 4 kg på en uke, det er jo oppløftende. Meget! Og for første gang skulle jeg virkelig ønske at jeg var gravid og at jeg derfor hadde utstående mage. Men nei, det er jeg altså ikke. Hmm.. Jeg føler meg så svær nå for tiden at det er helt grusomt! Og ja jeg syter, jeg syter og syter og syntes synd i meg selv fordi jeg ikke eier vilje styrke i det hele tatt. Jeg lar meg lure på alle kanter. Sååå urettferdig!!! men aldri igjen om jeg skal la meg lure av trusler om sonde og alt annet jeg blir truet med om jeg ikke spiser.

Jeg er her frivillig, men de vil ikke skrive meg ut.. rettere sagt, de nekter meg.
Misbruk av frivillighets paragrafen spør du meg...

Planen i dag var å løpe, men jeg droppa det. Jeg ble så forbanna at jeg ville ikke gjøre noen ting! Men jeg ble allikevel med på en liten handletur.. =) det var godt, spesielt etter at vivalen og sobrilen begynte å virke. Godt å slippe den helvetes uroen som alltid er der. Godt godt godt!!!=) Bortsett fra barberbladet jeg hadde i sokken, inntil akilesen. det hadde tatt seg ut å kutte den inne på Obs.. heh!
Nå ligger den i lomma på nattbuksa mi. -I'm going to cut my self this night!

Nå skal jeg legge meg, lang dag med mye motbør.
Først skal jeg spise litt. Selv om jeg egentlig ikke trenger det. Jeg bare må!
Straffes etterpå!
Faen for et liv jeg lever! Når skal jeg snu???

1 kommentar:

  1. Du er enig i at det ville være bra å snakke med noen om problemen,men du føler frykt for det. Kunne de ikke bruke oss på nettet som samtalepartnere? Siden vi velger å lese slike blogger,viser det at vi har spesiell interesse for problemene.
    Jeg skriver opp noe jeg lurer på, så blir det opp til deg om du vil svare. De vet jo med din sunne fornuft at de slett ikke er tykk. Likevel er det så vanskelig for deg å spise. Tror du årsaken er at du hater kroppen din etter voldtekten? Kan det være opplevelser du har hatt som har skapt selvhat,har gjort deg til din egen verste fiende,eller er det slik at du ikke selv forstår noe av den drivkraften du har mot å sulte deg?
    Du har selvsagt rett på et godt liv,du som alle andre. Kan du tenke deg noe andre kan gjøre for deg som ville ha gjort situasjonen din litt lettere?
    Jeg har skrevet litt om min egen vei ut av den nevrotiske tilpasningsformen på nettstedet
    www.nevrotikeren.net hvis det skulle være av interesse.

    SvarSlett