Jeg skal syte og klage og være kjempe selvmedlidene i dette innlegget.
Jeg er sliten, fryktelig sliten. Jeg begynner å kjenne meg svimel, nesten hele tiden. Trodde alt hadde med de (forbanna) medisinene som jeg er begynt med. Det er kanskje det, eller så er det det at jeg faktisk tar til meg for lite næring. Jeg føler jo at jeg spiser som en hest, ser ut som en flodhest og at alle rundt meg tenker det samme.
Maten er, som vanlig, et problem. Jeg prøver å følge rutinene, spise til de faste måltidene. Vel det blir litt klusj, fordi jeg må endre på tidspunktene fordi jeg står opp da det nesten er klart for lunsj. Spiser da frokost og må vente 3 timer til lunsj og da et det kun kort tid til middag, så jeg spiser middag litt senere, osv.. Jeg skal være ærlig: jeg spise små måltider, ikke bare sånn: lite ofte. Det er mer i retningen altforlite. Jeg syntes likevel at det er altfor MYE.
70kcal, kunne holdt meg til 50kcal.
50kcal, kunne holdt meg til 30, eller ingen...
Frokost i dag: litt over en halv dobbel null yoghurt
Lunsj (midt under kaffen..): bestemmer meg for å ta ett vaffelhjerte som lunsj. Kontakten min sier at jeg godt kan ta to siden det ikke ble lunsj. Jeg tar to vaffelhjerter på tallerken. Tallene suser og styrer voldsomt. Ett vaffelhjerte inneholder ca. 50 kcal, jeg har to på tallerken. Altså 100kcal + pålegg. Ene med 1/2 skive brunost, den andre med vanilje kesam. Jeg spiser ca. halve vaffelhjertet med brunost også sier det fullstendig stopp.
Kontakten min ville at jeg skulle spise noe annet i stedet for hun kjenner meg så pass godt at hun viste nøyaktig hva jeg ville si til middag om jeg ikke spiste mer til lunsj. Jeg kom til å si: jeg kan ikke spise middag når jeg har spist så lite tidligere i dag..
Jeg spiser nesten en hel knaske gullerot.
Middag: jeg er ikke sulten, alt byr meg i mot.. Det ligger en halv bit med sei filet og råkost på tallerken. Jeg spiser opp nesten hele fiske biten og en god del av råkosten, men på et tidspukt sier det fullstendig stopp igjen. Og jeg vet som gjorde det. Det var alle lydene. Menneskene rundt meg satt for nært. Jeg kunne høre all tyggingen, pustingen og pesing. Jeg takker for maten og forlater.
Gruer meg til kvelds maten. Vet ikke hva jeg skal spise. En fiberrik med ost eller 1/2 eple?
1/2 eple frister mest, men pga en svært sårbar mage så vet jeg ikke.. Heldigvis har jeg noen timer igjen og bestemme meg på.
Ellers er jeg mye nedstemt og masse redd. Trenger trygghet, omsorg og kjærlighet, men tør ikke eller klarer ikke å ta i mot. Så av og til ender det opp med at jeg klemmer meg selv og forteller meg selv hvor glad jeg er i meg selv. Jeg later som at det er en annen person som sier det til meg også tar jeg det til meg og blir glad. Glad for klemmen og for de gode følelsene jeg får over at det faktisk er noen som er glad i meg.
Det er masse forventninger til meg fortiden. vet ikke om det er mine egne eller andres. Uansett så klarer jeg ikke å leve opp til de forventningene som stilles. Jeg prøver, men...
(5% Off) Buy Household Electric High Altitude Saw Rechargeable Cordless
Branch Multifunctional Hedge Trimmer 110 220V 1.5Ah 4Ah 20V Cheap Online
-
Product Name: *Household Electric High-altitude Saw Rechargeable Cordless
High Branch Saw Multifunctional Hedge Trimmer 110-220V 1.5Ah/4Ah 20V*
Product Id:...
for 4 år siden
Det er ikke enkelt å få i seg nok næring når hodet sier en ting og fornuften sier noe annet,og på den måten blir inntaket lite..
SvarSlettog husk å ikke sette for høye forventninger for deg selv Kamilla,gjør dem heller mindre,så blir ikke skuffelsen så stor..
klem
Jeg har fulgt deg lenge,og du har aldri vært så klartseende og ærlig som nå. Det er bra.En må først erkjenne situasjonen før en kan gjøre noe med den.
SvarSlettKanskje det kan være nyttig å tenke litt over hvorfor du er så redd for kjærlighet. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra den gangen jeg var i psykisk krise, tenker jeg dette:
Kjærlighet er resultat av at mennesker knyttes sammen ut fra bevisstheten om seg selv og opplever hverandre som frie,helhetlige enkeltindivider med egenverdi.Men det å tre inn i et slikt samspill er skremmende.
Det forutsetter at en fjerner selvbeskyttelsen,og hvis en da møter selvknusende holdninger så vil også det lille en har klart å berge av seg selv gå tapt. En vil helt miste seg selv.
Ved å gå inn i et slikt samspill vil de negative sidene ved en selv som en klarte å holde under kontroll med viljen, kunne avsløres.Resultatet kan bli at en fordømmes og støtes ut sosialt.
Men frykten er grunnløs. Sunne mennesker søker utbytte av det andre mennesker er i seg selv som personer, og ingen er interesserte i å knuse og tilintetgjøre det de har utbytte av. Siden det er den andre som person som gir utbyttet,teller ikke ytre egenskaper med i verdivurderingen. Dessuten vil sunne mennesker ha selvinnsikt nok til å erkjenne at forskjellen bare er at de selv har hatt mer flaks.