Jeg er så dødens sliten fortiden, og jeg hater at jeg sier det, at jeg lar det komme og lar det være slik. Jeg hater at jeg ikke klarer å overse min utmattelseshet. Jeg virkelig hater det!!! Jeg ligger i senga og det er tungt, jeg vil stå opp, men klarer ikke. Jeg er svimel, sliten, fryktelig sliiten. De 2 siste dagene har jeg vært litt mer oppe enn de andre dagene, men fortsatt kjempe sliten. Hver en bevegelse gjør vondt.
Jeg har spist lite i det siste, og har merkelig nok mistet vekt. Jeg har gått ned 3,5kg på 5 dager..
Men kroppen min reagerer feil. Den skulle liksom tåle lite eller ingenting mat, men nei, den gang ei.
I går da jeg spiste kvelds ble jeg helt surrete i hodet. Viste ikke om jeg skulle klare å reise meg fra bordet, alt gikk rundt for meg. Jeg kom meg tilbake til senga, heldigvis.
Ellers så klarer jeg ikke helt å "late som" lenger. Jeg bare er i dårlig humør. Jeg ligger i senga å stirrer i taket/veggen, gir korte avvisende svar. benekter all depresjon og tristhet i verden. Jeg er ikke trist, og jeg er hverfall ikke deprimert!!!
Jeg er bare ikke helt i form.
Jeg har ikke klart å ta frem pcèn for å skrive innlegg, selv om jeg har hatt lyst. Nå er jeg ved pasient pcèn og det går litt bedre, men jeg kjenner at senga lengter etter meg, eller noe i den duren.
Og siden formen er som den er så blir den andre bloggen litt utsatt. Men jeg sender invitasjon så snart den er klar!=)
Og det er fortsatt bare å sende mailadressen for dere som har lyst å følge.. =)
Håper alle sammen har hatt en brukbar helg!:)
Nå skal jeg prøve å få i meg en fiberrik til frokost slik at jeg forhåpentligvis greier en spasertur i dag!:)
Stor klem
(5% Off) Buy Household Electric High Altitude Saw Rechargeable Cordless
Branch Multifunctional Hedge Trimmer 110 220V 1.5Ah 4Ah 20V Cheap Online
-
Product Name: *Household Electric High-altitude Saw Rechargeable Cordless
High Branch Saw Multifunctional Hedge Trimmer 110-220V 1.5Ah/4Ah 20V*
Product Id:...
for 4 år siden
jeg kjenner til det å være så sliten..jeg håper bare du kommer deg litt opp snart, og kroppen vil fungere bedre..du trenger det.
SvarSlettklem
Tror du at du har mulighet til å få plass på Capio-senteret i Fredrikstad? Jeg har lest så mye bra om dette stedet. Det bærer preg av å være et hjem,ikke et sykehus, og personalet der får mye ros.
SvarSlettJeg håper at alt begynner å se lysere ut for deg snart. Du har selvsagt fortjent å ha det godt du også--du har bare hatt så veldig uflaks. Det er hele forskjellen.
Klem
Nei, jeg ble søkt til capio tidligere, men legen min måtte trekke den da han fant ut at de hadde så lite personal på jobb og bare en hvilene nattevakt. Og med selvskadingsproblematikken min var ikke det akktuelt. Situasjonen har selvsagt endret seg veldig siden den gang med selvskadingen. Men jeg tror allikevel ikke at det er aktuelt å søke med dit. Dessuten er helse nord litt vanskelig med disse pengene.. Men det hadde jo vært bra å kunne bli søkt dit, det er jo kort vente tid og det virker som et meget bra sted hvor de er utrolig dyktig i faget. Ellers så har de fått 8 nye plasser (tror jeg det var) ved det regionale kompetanse sentret for spiseforstyrrelser, men der er det jo en hel evighet med venteliste. Jeg vet ikke. det har ikke vært snakk om å søke med noe steder. De som jobber her hvor jeg er, er kanskje litt fjern eller hve jeg skal si.. De tror at jeg er deppa når jeg ligger, eller at det er en hel masse tanker og flash backs som plager meg. At jeg har lite energi fordi jeg har det så fryktelig tungt psykisk..
SvarSlettJeg har spist altfor lite den siste tiden og på en uke har jeg hatt et vekttap på 4,3kg.
Greit masse er nok væske og slikt, men det tar på. "du må spise eller så skrumler du jo helt inn" var det en pleier som sa til meg mens hun viste med hendene hva hun mente, altså at jeg kom til å bli tynn, sånn tynn tynn..
Jeg mener, er det ikke det man vil. Akkurat som om jeg vil spise når hun nettopp sitter å forteller meg hva som skjer vist man ikke spiser..
Jeg blir så oppgitt av disse "lærde" menneskene!!!
Takk for kommentarene!!=)
Klem
Da håper jeg virkelig at selvskadingen etterhvert tar slutt slik at du kan komme til dette stedet. Jeg har lest om bloggere som er veldig takknemlige over den behandlingen de fikk der. Du har jo evne til å kommunisere godt med mennesker som inntar fine holdninger. Jeg glemmer aldri det du skrev om den ene behandleren din. Det var så vakkert!
SvarSlettKlem
Jeg vil vel helt egentlig si at selvskadingen i form av kutting har stoppet helt. Jeg er helt ferdig med det! Så sånn sett, men jeg blir ikke søkt noe plass, det vet jeg. Spiseforstyrrelsen min er en bi-diagnose, altså et bi problem, ikke så farlig, ikke så nøye, det går over av seg selv, osv... Det går over da de andre tingene er behandlet. Det er det jeg alltid får høre. Men jeg er ikke interessert i at det skal gå over, jeg har gitt meg over, til spiseforstyrrelsen. Hos den er den eneste hjelpen, den eneste som ikke lar meg gå, den eneste som ikke lar meg være alene i ensomheten, i smerten. Den er alltid sammen med meg og nettopp derfor kan jeg klare meg i livet. Det må bare ikke gå for langt, samtidig er jeg livredd for å bli stoppet. Jeg er livredd for at noen skal ta sulten i fra meg, at de skal hindre meg i å leve på dette viset. Så jeg må holde det mest mulig skjult. Så lenge som mulig i allefall. Jeg vet rett og slett ikke om jeg er mulig å "redde", om det er mulig å behandle meg "godt nok". Hodet mitt vil ikke. jeg klarer ikke å gi slipp. Og nå er jeg (dessverre) begynt å lyge, for å oppnå det jeg vil. Jeg har det så bra, osv.. Jeg kan ikke, ikke under noen omstendigheter være ærlig med disse folkene lenger, selv ikke da de sier at de stoler på meg, at de ikke har noe annet valg enn å stole på meg. Jeg smiler og ler og er "super ærlig". Sannheten er at jeg lyger fordi jeg er så fryktelig redd for å miste sulten, redd for at jeg skal gi etter for behandling, redd for at sulten bare forsvinner. Redd for at jeg skal bli "normal". Redd for at jeg skal legge på meg igjen, spise "vanlig/normalt" (hva nå enn det vil si). Redd for at jeg blir lurt inn i noe helt ukjent ved å la meg bil behandlet, redd for at jeg da en dag skal komme til meg selv igjen og innse at jeg har ødelagt alt. Redd for hvor ufattelig sint sulten vil bli på meg. Jeg kan ikke svikte den enste som er der hele tiden, den eneste som aldri svikter meg. Jeg kan ikke! Så om så om dette er det siste jeg gjør så har jeg i alle fall ikke sviktet.
SvarSlettKanskje jeg er håpløs..
Klem
Jeg leser bloggen din hver eneste dag og håper hver gang at der står noe nytt...
SvarSlettjeg håper du lar meg følge den nye bloggen din.
christina.aasebo@gmail.com