torsdag 16. juli 2009

Å jada og neida, og vi er alltid like posivtive..

Jeg er så dritt lei av sure folk som tvinger meg til å tenke negativt. De kommer med krenkende og nedlatende kritikk. Nå er jeg så møkka lei at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg!!!
Og jeg var i fin form et øyeblikk eller to. Pluteslig fikk jeg et stort behov for å kvitte meg med en kroppsdel.. NEI! Eller jo, hmmm... vanskelig! Det var det som datt ut av kjeften min, men innerst inne var det ikke det jeg ville at noen skulle høre. (hvor teit høres det ikke ut: jeg vil må kvitte meg med armen min...) Jeg ville at de skulle forstå hvor dette bare hen, hva jeg hadde behov for. Kunne de ikke bare se det?
Mmmm NEI, igjen.. for mye å be om!
Så jeg gikk...
Så jeg handlet...
Så jeg vasket..
Så jeg skrev...
Så jeg var...
Så jeg ble... det jeg har vært nå i altfor mange år.. en "selvskader".
og det er ikke lett å være en selvskader (som de så pent kaller "oss")
-En ting til.. aldri kall meg en selvskader!
som dere forstår gjør det meg forbanna..
uansett, det jeg mener er det at vi er jo ikke en selvskader og selvskading er heller ikke "problemet" vårt. det er bare det at enkelte ikke forstår det, og det er synd det. For ikke bare går det ut over den som ikke forstår det, men kanskje aller mest oss..

Beklager et uoversiktlig innlegg. Sover ikke fortiden. Er sliten og vil helst bare forsvinne under jorden. Jeg bare irriterer meg sånn over de som ikke forstår og er ekkel av den grunn.
Jeg vil så gjerne holde meg skadefri!!! Og jeg tror (ikke) det går.......................







WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ
Lagt inn av kl.

1 kommentar:

  1. Jorunn17. juli 2009 kl. 00:58

    Jeg tror ikke de du henvender raseriet ditt mot,har forutsetning for å forstå,og det ser ikke ut som de er villige til å prøve så mye heller. Mennesker som ikke fullt ut respekterer deg og dine strategier,har intet å bidra med,og det er bare å "blåse en lang marsj" i dem.
    Ingen trenger å fortelle deg at den strategien du bruker for å overleve er god,for det vet du utmerket godt selv.Du kjenner bare ikke det riktige alternativet. Du må oppdage at du i deg selv har alt som skal til for å fungere på den sunne måten, at du har egenverdi i kraft av deg selv som person og evne til å fungere ut fra ditt eget,indre liv som et fritt og helhetlig enkeltindivid. Straks en oppdager dette, er en reddet. Det vet vi som engang har slåss på kanten av stupet.
    Tanken din om å miste en kroppsdel,er helt rasjonell.Alle ser ytre problemer,men det indre dramaet er en ofte alene om.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)