Det handler ikke om vekta..

sånn i bunn og grunn.

jeg er avhengig, vekta og tallene sitter bom fast i hodet mitt dag som natt. Har jeg gått ned føler jeg meg litt renere til sinns og kan meddele et smil eller to. Har jeg ikke gått ned eller gått opp så mye som et halvt gram, koker det i meg. Jeg kjenner jeg kveles. Trangen til å kverke alt rundt meg stiger og jeg blir lite medgjørlig. Jeg glefser til alt og alle som er i nærheten og håper at de forstår at de må holde seg langt unna meg.

Spiser jeg en dag da jeg egentlig har faste får jeg samme reaksjon som ved vektøkning. Jeg koker over, kaster opp, må rømme, ut, vekk, bort, gå, trene, forsvinne. Straffe!

Nå skal jeg fortelle dere noe som jeg ikke har sagt til noen andre før..

Det som skjer med meg når jeg spiser, spesielt vist andre mennesker ser på er at jeg føler at de kan se, lukte og kjenne det som jeg gjør. Og det jeg ser, kjenner, lukter og alt det der er: sperm!
Hver gang jeg putter mat i munnen føler jeg at kumpen med sperm i magen min blir større, jeg må få den ut. Og jeg er livredd for at andre skal se det. At de skal lukte sperm av meg. At de skal se det hvite renne nedover leppene mine. Selv om det jeg spiser ikke kan assosieres med sperm i det hele tatt, så er det de tankene og bildene som dukker opp i hodet mitt.
Lukten følger meg hvor enn jeg er. Og det er fordi jeg har det uten på kroppen også.

Og det er klart at jo mer jeg går ned i vekt, jo mindre sperm har jeg i meg og på meg, og da vil jeg bli renere. Og jeg vil absolutt får et mye, mye bedre liv da.

Så jeg forsøker å holde meg unna mat så godt som overhodet mulig. Noen ganger må jeg spise bare for å spy. Er liksom litt avhengig av den biten også.. eller at jeg spiser noe som jeg vet har en rask avførende effekt. Det å få tømt seg for denne ekkle hvite gjørma er faktisk ganske godt. Det ubehagelige velbehaget varer bare en liten stund, men litt en bedre, mye bedre enn ingenting.

Jeg blir kvalm når jeg sitter sammen med mennesker som spiser veldig raskt. Også blir jeg skikkelig uvel av slafsing og smatting. Jeg tåler det ikke. Det er som å benne meg levende på bålet. Det er ektremt smertefult.

I går fikk jeg behov for noe salt. Så jeg skulle ta meg litt vegetar, det var sesamnuggets eller noe, så tok jeg en god del jalapenos ved siden av. Det spiser jeg til alt. Funker kjempe bra for magen, mye bedre og mye mer effektivt enn avføringsmiddel. Altså det tømmer tom mage.. det er bare helt fantastisk!!! Og jeg har bedre erfaring med det enn med mmisbruk av cayenne pepper, for det fikk jeg nemlig en helt uventet pang reaksjon på. Grusomt!!! Diare man ikke greier å holde tilbake på akuttavd. Guuuud så flaut!!! Jeg var på rommet, heldigvis, men jeg måtte jo komme meg til toalettet og da var det allerede gått galt.. Huff...
Uansett.. Jeg var så dum at jeg sa det høyt i går, at jeg hadde behov for noe salt å spise. Og da jeg hørte og skjønte hva jeg sa kom magesyren i en stormende fart. Tenk at det er mulig å være så fryktelig ekkel!!!!
Men jeg spise forde om, jeg prøvde å late som om jeg ikke tenkte slik. Og håpet at ingen andre tenkte slik heller.

Etter mye om og men endte det hele opp med at jeg nesten tok livet av meg..
Jeg glemte nemlig å banke i bordet her om dagen da jeg sa til en ansatt at jeg ikke hadde hatt noen tanker om å ta livet av meg på en stund nå. I går gikk alt galt. Tung samtale, stygge ord i journalen, ekkel kontakt som jeg så absolutt ikke fikk kontakt med, han sviktet meg. Kaos på avd. Kaos i hodet mitt. Baking, ingen planer om overspising, men på leten etter en avsluttning på kaoset så ble det 3 boller, mye forbannelse. En stor kopp kaffe på styrten. Oppkast med en masse tilhørere på gangen. Jeg kunne ikke brydd meg mindre og sendte dem bare et stygt blikk da jeg kom ut av badet. for jeg så på dem at de så på meg og at vi alle viste.

Ja, så måtte jeg rømme, jeg måtte kjefte, jeg var så sint, så forbanna!!!
De ville nekte meg, men på en eller annen måte så greide jeg å få meg permisjon i natt. Gikk og gikk og gikk i et helvetes raskt tempo. Kom hjem, veide meg sikkert 50-60 ganger om ikke mer i løpet av natten og gikk ned ett kilo.

Jeg gruer meg til julen fordi jeg vet at det betyr vektøkning..
Men i min herlige fantasiverden så skal jeg gå ned masse masse. Og i januar så vil jeg har det så bra at jeg sikkert blir utskrevet.

Jeg vet at jeg lukter vondt, jeg prøver å få lukten vekk. Dette sier jeg til dere som er i nærheten av meg. Det er virkelig ikke meningen å gå rundt slik. Jeg vasker og vasker, men lukten sitter fast! Jeg prøver å holde meg på avstand, men det er heller vanskelig når enkelte har en (u)vane med å kommer helt opp i trynet på meg når de snakker, eller er veldig tett på meg. Hmm... vanskelig!

Om 6 kilo kan jeg med glede si at jeg har gått ned 20kilo siden mai=) Så gøy!!!!
Vell jeg har brukt nesten 5 mnd på de fire siste. Gikk ned 10 kilo på 1 1/2mnd. Og resten har jeg gått litt ned, litt opp, litt stabilt på ett tall osv.. siden juli/august.. så jeg kan ikke si at jeg er rask akkurat, men det går da heldigvis, sånn alt i alt i rett rettning!=)

Nå skal jeg ta meg en røyk, pakke og så skal jeg reise om ikke så altfor lenge...