Jeg er her...

Og jeg vises godt, altfor godt!!!

Har klart, på 3 dager å gå opp 2,4kg!!!!!!!!
Og jeg vil ikke mer!!!!

Det er alltid så store tall når det gjelder meg, det er nesten aldri noen gram her og noen gram der, det er alltid store, store kilo gram på kun kort tid.. Helvete heller!!!

Fra: x1,2kg til: x3,6kg!!!!!!!!

Helvete satan!!! Jeg klarer det ikke!!! takler det ikke!!!

Heldigvis slapp jeg oppfølgingen i dag. Eller det vil si, heldigvis ba jeg om å slippe den. Jeg velger selv. Heldigvis!

Har byttet rom, fantastisk, jeg har så mye drit, så altfor mange ting. Jeg bor så altfor mye her. Jeg bor faktisk her, dessverre!!!
Jeg vil ut, jeg vil bli tynn, jeg vil være fri!!!

Det er snart jul (*hulk*)
Jeg er overhodet ikke glad for det, men det er det ingen som vet. Glade jul og alt det der..
Jeg skal hjem og har tydeligvis planer om å være hjemme i nærmere 14 dager, noe jeg ikke har vært på 2 år nå. Og selv da greide jeg det ikke..
Så hvordan i svarteste helvete mener jeg at jeg skal greie det denne gangen?
Jeg må, jeg bare må. Har faktisk ikke noe annet valg!

I forrige uke merket jeg og kroppen min veldig godt at den kanskje er litt underernært. Så klike meg ba om hjelp. Jeg ba om å få drikke nutri da jeg ikke greier å spise fast føde og jeg ba om å få et personal jeg er sånn høvelig trygg på sammen med meg da jeg skulle møte opp til måltidene. Nutri skal jo være fantastiske greier, i følge mange leger..
Vel, jeg ble bare forbanna, alle disse kaloriene til ingen nytte.. Jeg fikk ikke energi.. jeg følte meg ikke bedre. Men det var kanskje fordi jeg fordelte disse 300kcal opp i 3 over 2 dager. heh!
Jeg fortsatte å gå ned i vekt forrige uke. Så dro jeg hjem og stress overspiste til den store gullmedaljen. Hang over toalettet i lang lang tid, jeg fikk det ut.. den ene dagen.. og bestemte meg selvsagt for å aldri, aldri spise igjen. Men så var det det faktum at jeg faktisk var hjemme, noe som ikke er det enkleste i verden. Så jeg gjorde det igjen. Det satt fast og det er der fortsatt.. Jeg vil dø!!!! Vil vekk fra dette!!!!

Så i dag har jeg pratet med beh. Og jeg fortalte om disse kiloene som var tillagt meg etter helgens stress. Jeg var trist og lei meg, ville bare hyle og gråte. Følte meg klart, ekstemt dum. Gråter over vekta, gråter for alt. Jævla bæs unge, det er det jeg er!!!
Følte ikke at jeg ble hørt, eller det vil si, jeg fikk ord som: jeg forstår, jeg skjønner, osv..
Men jeg fikk aldri forståelsen av at jeg kunne få hjelp til dette. jeg fatter ikke hvordan de kan stå å se på at jeg spiser meg i hjel. Mener beh. at jeg skal dra hjem å spise, masse for å døyve stresset, ubehaget, forså å legge på meg flere ti talls kilo???!!!!

Dessuten trenger jeg å få ut den maten som ligger i tarmene mine å gjør meg feit! Den sitter fast inni der. Og det er absolutt IKKE bra!!!

Jeg har sånn passe panikk, det er jul like rundt hjørnet. Jeg svinger mellom ingen mat og altfor mye mat. Jeg svinger mellom å svime av av sult og svime av av magesmerter etter overspising. Jeg svinger mellom å rase ned i vekt og fyke opp i vekt..
Jeg svinger mellom å være i ubeskrivelig dårlig form og bare ville dø, ha fotfølging og det å ville leve for å bli tynn, for å bli bra , for å klare dette, på min måte.

Alt dette er med på å gjøre meg mindre bra for omgivelsene og det igjen går ut over ganske så masse. Det hele vil vel ende opp med at jeg sitter på sykehuset sammen med gamlingene, psykotiske og de stakkars syke, så fryktelig syke pedofile jævlene som er innlagt. Det er akkurat det som kommer til å skje. Og det er det de ønsker. Jeg vet at avdelingen ønsker å ha meg her, se meg lide, se meg bli sykere, dårligere, de vil ikke slippe meg, de vil se meg sammen med de gale, ordentlig gale menneskene. De unner meg ikke noe godt. De har det i kjeften. Men gjør de noe? NEI!

Jeg skal aldri spise igjen!!! Jeg ghar ikke spist i dag og skal ikke gjøre det noen av de dagen jeg har fremfor meg. På julaften skal jeg smake, kun smake litt. ". juledag skal jeg stappe kroppen min full med masse alkoholinnholdige kaloribomber og deretter er det fullstendig stopp. Så skal jeg sulte meg ihjel. Eller til noen finner meg, og tvinger en slangen inn gjennom nesen min. Så skal jeg ha den der så lenge som de mener det er nødvendig, så skal jeg ut her fra og sulte meg enda mer. Og når jeg da har gjort dette nok mange ganger, så skal jeg dø! Jeg skal dø tynn!!!
Når jeg bare blir tynn nok, bra nok, ren nok, vakker nok.. Da skal jeg takke for meg!
For da har jeg klart det, da har jeg vist dem alt.

Det verste er vel egentlig bare det at jeg har bedt om hjelp, men det er jo ikke nødvendig å hjelpe et fettberg som meg. Hva gjør det om jeg sulter meg? Hva gjør det om jeg spiser mye en dag?
Hva gjør det om jeg kaster opp? Hva gjør det om jeg svimer av? Hva gjør det om jeg har lavt blodtrykk og ekstrem høy eller lav pult? hva gjør det om jeg har konstante magesmerter? Hva gjør det om jeg har dårlige blodprøver?
Hva i helvete gjør det om kroppen min svikter, mentalt og fysisk fordi jeg ikke får til?
Det er nemlig der det ligger. Jeg vil klare det, men jeg får ikke til. Jeg klarer ikke å bare spise normalt, hva nå enn det vil si.
Det er jo bare å spise normalt! Det er jo bare, det er jo bare...

Så når jeg uansett får holde på på dette viset, så skal jeg gjøre det!!!

I går møtte jeg ei jeg ikke har sett på en stund..
Hun sa at jeg var blitt tynn, jeg brå nektet. Hun sa: det er jo bare halve deg igjen.. Du er blitt kjempe tynn, hvor har du gjort av deg selv?
Inni meg tenkte jeg: jeg har ikke gått ned et eneste gram!!! Jeg er feit!!! (Men vekta sier at jeg har gått ned 14kilogram...)