Jeg vil ha sulten tilbake! Den lette følelsen man kjenner på når magen er helt tom. Herlig! Så ren, så lett, så enkel, så vakker, så god, så kjærlig, så flink, så utrolig dyktig!
Jeg vil ha det tilbake, hele pakka! Følelsen av å mestre noe, følelsen av at jeg kan, får til og at jeg er god til det. Det eneste jeg kjenner på nå om dagene er en vond metthetsfølelse som ikke gir meg annet en negative tanker om meg selv. Jeg får ikke til noen ting, jeg er feit, stygg, ekkel, lukter vondt, klarer ingenting, ingen verdens ting!
Akkurat nå starter jeg på nytt! Jeg starter en ny fase i livet, på en måte et nytt liv..
Levereglene er endret, jeg endres, jeg skal klare meg!
Problemet oppi alt dette er alle de tingene som hindrer meg. Som f.eks søvn. Jeg får bare ikke sove, enkelt og greit. Og jeg klarer meg jo godt, lenge uten søvn, men det har gått veldig lang tid nå. Kanskje altfor lang tid nå. Nå prøver jeg bare å holde ut til etter 2. juledag. Jeg holder ut for en hver pris. Jeg skla klare det, koste hva det koste vil! Dette med stor fare for at det er det siste jeg klarer. Jeg kjenner meg selv så altfor godt. Jeg kjenner forvarslene. Tegnene. Alt, og de er der så veldig, veldig tydelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette.
1. jeg kan kontakte beh. og fortelle det slik som det er. Jeg vil da, ganske så sikkert ikke bli tatt på alvor. For ved å gjøre det på den måten viser man en sånn enorm styrke og styrke er lite svakt og er det lite svakhet inne i bildet er det lite fare. Eller hva de nå enn tenker. Det er bare min formulering..
2. Jeg kan la det gå så langt som det går, så kan jeg risikere å få en skikkelig knekk her fremfor de viktigste menneskene jeg har. de som overhodet ikke fortjener å se meg så langt vekke fra virkeligheten. de som burde bli skjermet fra den virkeligheten jeg lever i når jeg er dårlig.
3. Jeg kan kreve å bli tatt godt hånd om da jeg kommer tilbake etter jul.
4. Jeg kan la dette suse og gå i det uendelige og la det gå som det går.
5. Jeg kan late som så lenge som mulig, være frisk og sånn, sånn som jeg hadde tenkt i utgangspunktet, bli tynn og leve lykkelig alle mine dager... eh..
Nei, jeg vet ikke, ingen av forslagene mine virker gode nok, heller ikke fristene.
Jeg trenger søvn, men vil ikke sove, får heller ikke sove uansett hvor ille det er å holde øynene oppe. Jeg faller rett og slett ikke inn i søvnen. Jeg er og blir våken.
Tør ikke veie meg. Skulle ønske jeg greide å spise mindre og trene mer, skulle virkelig ønske at jeg hadde gått ned neste gang jeg gikk på vekta. Men jeg vet at jeg har gått opp. Veide meg i går og hadde da gått opp intet mindre enn 3kilogram.... FAAAAAAAAANTASTISK!!!!!!!!!!!!!!!!
Kjære noen!!! Hjelp meg!!! Vet ikke lenger hva jeg ber om hjelp til, jeg bare trenger noen, noe, ett eller annet. Hjelp!
Jeg nekter å falle vekk en gang til, jeg nekter: "det var bare tilfeldigheter som gjorde at det ikke ga et fatalt utfall..." NEKTER!
(5% Off) Buy Household Electric High Altitude Saw Rechargeable Cordless
Branch Multifunctional Hedge Trimmer 110 220V 1.5Ah 4Ah 20V Cheap Online
-
Product Name: *Household Electric High-altitude Saw Rechargeable Cordless
High Branch Saw Multifunctional Hedge Trimmer 110-220V 1.5Ah/4Ah 20V*
Product Id:...
for 4 år siden
Jeg tror det er veldig nyttig å strukturerer tankene og sette dem opp i ei liste slik du har gjort,kartlegge for deg selv hvilke alternativer du har.
SvarSlettIntuisjonen din sier deg nok at nr.1 er det riktige valget. Det er derfor du har valgt det først. Du bør kontakte behandler og fortelle alt slik det er. (Hvis dette er for skremmende, kan du skrive det ned og levere skrivet). Frykten for at behandler ikke skal ta deg på alvor,tror jeg ikke det finnes grunnlag for.Skulle dette likevel skje,er denne behandleren fullstendig inkompetent, og du må finne en annen. Mennesker skal ikke bare ha hjelp når de er i akutt livsfare, det vet ethvert normalt menneske.
Du vet at de andre alternativene ikke holder, at de bare er nødløsninger som gjør situasjonen stadig vanskeligere. Vi har alle samme verdi. Noen av oss har flaks, og andre har uflaks-- det er forskjellen. Du har hatt uflaks,men du skal ikke lenger finne deg i resultatene. Du skal komme på offensiven nå. Hvis den behandleren du oppsøker ikke behandler deg som en likeverdig, så "fik til han" eller noe i den dur. (Kanskje de holder å tenke i ditt stille sinn at slike fascister er jeg for godt til å være i nærheten av). Men jeg er helt overbevist om at du kommer til å gjøre gode erfaringer.
Du fortjener så veldig å få det bra nå, få brukt alt det fine som bor i deg til glede for deg selv og andre.
Juleklem
Vennen, æ vil ikke miste dæ!! e d nåkka æ kan gjøre, uansett? tenke på dæ, uendelig glad i dæ - husk det! klemklemklem
SvarSletthei søte.
SvarSlettJeg synes så absolutt du skal fortell om hvordan du har det. Å få lufte tankene hjelper. Om ikke mye, så litt. Du kan jo ta det derifra.
Utrolig slitsomt å ikke få sove..men kan du ikke spørre om du kan få noe å sove på? Jeg bruker vallergan, og den funker på meg.
Håper du klarer å nyte juledagene, selv om det er enklere sagt enn gjort.
*klem*
Huff, du har det ikke bra... Men 300 gram er jo ikke mye da, men vekt varier fra hva jeg har spist og om jeg har trent dagen før, et halvt til et helt kilo, litt opp og ned et par kilo er helt normalt. Så du trenger ikke å bekymre deg for at du blir "tykk" av de 300 grammene. Jeg tror du vet det, men jeg vet selv hvor forferdlig det er å gå opp så mye som et gram når man har sånn spise vansker.
SvarSlettSender deg mange varme tanker! Og håper du får en flott jul!
Klem, Vikkan.
Jeg vet at det er skremmende for deg å velge punkt nr.1, men noen ganger må en hoppe over et stup for å komme over på den andre siden. Du må komme på offensiven,bli sjef i ditt eget liv og kreve din rett. De behandlerne får betalt av samfunnet,og har bare å gjøre jobben sin.Det er ikke snakk om veldedighet,om noe du må tigge om.
SvarSlettMen jeg vet at overgangen er hard for deg. Jeg kommer til å tenke på deg og gjøre mitt beste for å støtte deg på bloggen.
Klem