Grunnen til at jeg fortsatt er i livet er fordi jeg alltid har blitt reddet, fanget opp, stoppet eller bedt om hjelp og fått det. Akkurat nå er jeg under et tiltak som gjør det svært vanskelig for meg å dø. Jeg kunne selvfølgelig kuttet meg og håpet på at jeg traff hovedpulsåra og blødde i hjelp før noe oppdaget det, men det er svært lite sannsynlig når da ser meg hele tiden, er sammen med meg hele tiden osv...
Selvfølgelig det kan hende livslysten kommer tilbake denne gangen også...
Men vist den ikke gjør det og jeg dør så er det i alle fall greit denne gangen.
Mange av mine selvmordsforsøk har vært i en tilstand hvor jeg ikke helt har vist hva jeg drev på med. Det har mange ganger holdt på å gå fryktelig galt, men som sagt jeg ble reddet. Noe jeg var (de fleste gangene) glad for. For jeg ønsket egentlig ikke å dø disse gangene.
Jeg skjønner at for mange kan dette være vanskelig å forstå. Noen har aldri stått nært disse tankene og følelsene andre har det så altfor nært. Uansett kan man aldri fortå et annet menneske fult ut. Jeg forstår at mange kan stille seg spørsmål rundt hvorfor jeg fortsatt lever om jeg ikke ønsker det.. Og nå, men fare for å høres mer reflektert og fornuftig ut enn jeg ønsker å fremstå som akkurat nå så skal jeg fortelle litt om det. Det er slik problematikken min er. Jeg har perioder hvor livet mitt blir så kaotisk at jeg ikke vet hva jeg gjør og i panikk prøver å ta mitt eget liv, ikke fordi det er noe som er planlagt og øverst på ønskelista. Andre ganger virker alt bare håpløst, jeg føler meg overflødig her i verden, verdiløs og alt som hører til, får tanker om å ta litt eget liv og handler av og til der etter. Noen perioder kan jeg leve kun med disse tankene uten å gjøre noe med det, mens andre ganger igjen er det det eneste som står i fokus, at jeg må klare det. Jeg kutter meg opp alle veier i desperasjon etter å treffe hovedpulsåra og blø ihjel. Jeg har ikke til dags dato truffet hovedpulsåra, selv om jeg ved flere anledninger har skadet meg så alvorlig at det bare var flaks at jeg overlevde. Det kan høres dramatisk ut, men det er den råe sannheten mange av oss lever med. Jeg kjenner mange som altfor ofte svever melleom liv og død, nettopp fordi de har en historie som tærer på dem syre. De aller flese har et lite håp liggende og det håpet er det som har reddet dem, og ikke alltid er det det engang. Mange ganger var det rett og slett bare flaks.
Nå tenker jeg om min situasjon, jeg har overlevd så mange ganger. Men det har aldri vært slik at jeg overlevde og priset meg lykkelig over at jeg hadde livet mitt. Jeg streber hele tiden etter noe annet, om ikke bedre bare noe annet. Men situasjonen i dag. Jeg kan overleve igjen og kanskje jeg får tanker om at jeg er glad for det eller ikke. Eller jeg kan dø og det kan være meningen, og det beste for meg.
Noen sier at vi får ikke mer enn hva vi klarer med... Jeg vet ikke hva jeg tenker om det utsagnet, men vist det stemmer så overlever jeg så lenger jeg klare med det jeg har fått, bekker begret over...
Men ja mine kjære venner! Jeg har et lite snev av håp inni meg fortsatt, men jeg vet bare ikke om jeg vil ha det der..
Takk for kommentarene!!<3
RinaLinnea! Im workin... Today is the day!;)<3
(5% Off) Buy Household Electric High Altitude Saw Rechargeable Cordless
Branch Multifunctional Hedge Trimmer 110 220V 1.5Ah 4Ah 20V Cheap Online
-
Product Name: *Household Electric High-altitude Saw Rechargeable Cordless
High Branch Saw Multifunctional Hedge Trimmer 110-220V 1.5Ah/4Ah 20V*
Product Id:...
for 4 år siden
jeg kjenner meg igjen i det du skriver her. Folk som ikke sliter psykisk på noen måte kan aldri forstå det. De kan aldri skjønne hvorfor noen ønsker å dø..men når man har det så vondt inni seg at eneste utveien man ser er døden, ja da ønsker man seg den veien. Det betyr ikke nødvendigvis at man ønsker å dø,men der og da virker det som den eneste løsningen.
SvarSlettdet er alltid et håp å klamre seg til, selv om det kan være vanskelig å se. Det er snakk om å overleve etter beste evne, og ta en dag av gangen. En dag vil ting virke lysere, og da gjelder det å henge seg fast på det.
du er ikke alene.
Hvis du vil gi oss en erstatning for at du skremte oss,så er det denne erstatningen jeg ønsker meg:
SvarSlettFørsøk å se på deg selv med øynene til venninnen din,gjør ditt beste for å være snill mot deg selv.