Jeg tenker at jeg kan fortsette på denne bloggen, fortsette på denne ferden..
Jeg går i traume behandling nå, det er helt, helt for jævlig, men jeg kommer meg hel skinnet gjennom det. Kan ikke huske sist gang jeg skadet meg!!!=)
Jeg ligger sammen krøllet i forsterstilling. Den store klumpen i magen presser seg oppover. Smertene i underlivet er akkurat som da, den gang da og alle gangene når..
Jeg har tatt 2 vival, det er en stund siden nå og den burde begynt å virke, men nei.
Så jeg tar en til. Men den murrende angsten ligger der uansett. Tårene er fortsatt låst inne i den hemmelige boksen. Kamilla kjefter på meg. Vi startet på ABC-dietten for ett par dager siden og i dag skulle jeg holde meg til 300kcal, men spiste sikkert mer enn 300kcal bare til middag. Jeg vil ha sjokolade, men nei det vil jeg ikke. Jeg vil ikke! Jeg vil bli tynn!!! Jeg må høre på Kamilla, nei det må jeg ikke. Jeg skal bli frisk, ikke sykere, frisk!
Sammen krøllet i forsterstilling, kveldningsfornemmelser.
Jeg skal ut nå, ut og gå. Det skal bli godt oppi alt det vonde.
(jeg har ikke ork til å gå, men jeg tvinger meg likevel, for jeg SKAL bli frisk!!!!!)