Et lite dikt en lørdags ettermiddag

Nothing And Infection
I'm better of not looking at you

I'm better of not knowing your face
You are such a unhealthy diet for me
I wouldn't face the reality
I would die from your way of infecting me
Oh Thee, way of taking care of me
It's all a fake
But though, it's something and yet better than nothing
Though everything that is, is the nothing, nothing at all
No loving touch. No kisses from Thee heart
Only fearless dancing for minutes that never should have a start
-Kamilla-

Let Me Dance The Dance Of My Life (And Let It Last For A Lifetime)

Kjære du/dere som leser!

Jeg vil gjerne dele et dikt som jeg har skrevet, med dere.


Let Me Dance The Dance Of My Life


Lost in this space of empty thoughts
I can't hit the ground
Away from you away from O'my
I can't be found.


I don't know nothing, therefor I
Give you my hand to gain some focus
Moves across the line between you and heaven
I can't see the ground
I'm in this place where i'm not to be found


Liar
You hold hands with the gost of my empty past
Steals my thoughts with graceful care
Bleed all over you, black eyes, a shiny smile
And I have to think for a while
I believe I have to go much further than a mile


I love you forever and that too is an lie
Trusting you believe in me
Hate you all for stealing Thee, soul of me.


Oh so heart broken.
Nothing but empty eyes.
Quite complete lost inside.
Don’t make yourself doubt, I still hate you.


Let me dance the dance of my life.
Soul dancing,
Mindfull space.
Voices from the in between.
Sings to stop the bleeding.
Heart healing.
Painless walks.
Air breathing.
Dancing. Living. Love you long time, I do
Are the words I say
As I
Repeat for you another big fat lie.
And It doesn’t affect me today
That the scary shit Isn’t the fact that we are all living for to somehow die.

Diktet betyr mye for meg og er et slags symbol på livet mitt, både for hvordan det er, ikke er, har/ikke vært, osv.. Altså både de faktiske fakta om livet mitt og oppdiktet halvveis vrangforestillinger er tatt med. Kanskje dumt av meg å si så mye, men jeg ønsker at min tanke og mitt resultat for diktet skal komme frem, samtidig som det er rom for tolking for alle og en hver som leser det.

Ønsker alle en så fin helg som mulig.
Klem Kamilla <3

Til alle lesere, bloggere og andre som titter innom!

Jeg vurderer å starte opp bloggingen igjen, for fult og ville i den forbindelse høre om det fortsatt er noen der ute som ønsker å lese det jeg skriver? Eller om det er helt meningsløst at jeg skal blogge i det hele tatt?! Bloggingen for meg er ikke bare å dekke behovet for å dele tankene mine, men mest å vite at noen leser det og gjerne gir respons på innleggene. :)

Klem

I am back!

Satan i helvete for et liv! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan ting, når det er som svartest, vise seg å kunne bli enda svartere?! Dette hadde jeg aldri trodd. Ikke engang i mine villeste fantasier. Likevel viser det seg at smerten jeg før kjente på, smerten jeg trodde skulle ta livet av meg.. Den kan ikke sammenliknes med den smerten jeg kjenner på nå. At noe jeg trodde ikke kunne bli verre, når det var så ille som det kunne bli. Da jeg fikk høre at der fra var det bare en vei og det var opp. Feil! Det var faen meg et hull helt på bunnen og jeg falt i det og havnet i noe jeg ikke aner hva er, som er langt unner bunnen. Det er bare helt utrolig at det går at. Uvirkelig. Det er noe jeg kjenner på. Sterk forvirring. Går frem og tilbake. Forsøker å sortere litt av tankekaoset, men det er en heller vanskelig oppgave.

Jeg snakker, mer enn gjerne. Ikke fordi jeg vil, føler for det og har lyst. Men fordi jeg gir meg blanke faen. Jeg er så ufattelig, sinnssykt lei! Bryr meg ikke lenger. Jeg prater. Om jeg har en kompetent mottaker av formidlingen min er jeg ikke sikker på, men forholder meg til at det ikke er mitt problem. Jeg forteller. Om det så kun når frem til veggen.

Overgrep skal tales ihjel, ikke ties ihjel.

Nå er bloggen hennes åpnet.

Jeg anbefaler de som er interesserte i hva som kan hjelpe en som skader seg selv. DBT har vist seg å være svært nyttigt og har hjulpet mange til å få det bedre. Det er ikke snakk om å bli frisk, det er snakk om å få det bedre. Charlott har slitt i mange år og har brukt store deler av livet sitt på å prøve å bryte den vonde sirkelen med selvskadene adferd. Nå har hun fått en ny sjangse, hun skal ta intensiv dbt. PÅ bloggen hennes deler hun tanker, følelser og erfaringer. Både fra fortiden og fra det hun går i møte nå. Bloggen er nettopp startet, så for de som vil følge henne fra begynnelsen av hennes nye sjanse og dbt så anbefaler jeg dere virkelig å titte innom: http://charlotte-ennysjanse.blogspot.com/

Sjekk ut denne bloggen:

http://charlotte-ennysjanse.blogspot.com/