Jeg må bare beklage min oppførsel, jeg kan nok ikke unnskylde den, men beklage. Si at jeg er lei meg for hva jeg har delt med dere, for det er jeg. Jeg har ingen rett til å belemre dere med mine dypeste, mørkeste tanker. Bekymre dere på denne måten er rett og slett stygt av meg og jeg er uendelig lei meg for det. For å forklare meg har jeg ikke annet å si enn at det svinger en del og jeg har hatt en dårlig periode hvor jeg ikke har vært i stand til å tenke klart og ta fornuftige besluttninger om hva som er lurt å dele med andre. Jeg har nå innsett hvor ufattelig dumt det var av meg å gjøre det og skulle ønske jeg aldri hadde gjort det. Men gjort er gjort.
Nå har jeg kommet meg litt til hektene igjen og ser på livet på en helt annen måte. Det er fortsatt mye som er vondt og vanskelig, men jeg skal fortsette å kjempe. JEG SKAL IKKE TA LIVET AV MEG! Så vet dere det! Takk for at dere er her. Dere skal vite at dere kan si i fra til meg om det skulle være noe som er ugreit. Jeg tar i mot all kritikk uansett sort.
Det er eneste måte vi kan endre oss på, å få tilbake meldig på hvordan vi opptrer.
Igjen jeg beklager på det sterkeste at jeg har skrevet og delt så mørke og dystre innlegg som jeg har gjort.
Og til min aller beste venninne: Jeg har aldri ment å gjøre deg vondt, å bekymre deg eller noe slik. Jeg er glad i deg og bryr meg om deg. Vit at du alltid kan si i fra til meg uansett hva det er og da mener jeg også om jeg gjør eller sier noe som blir ugreit for deg.
