Et lite dikt en lørdags ettermiddag

Nothing And Infection
I'm better of not looking at you

I'm better of not knowing your face
You are such a unhealthy diet for me
I wouldn't face the reality
I would die from your way of infecting me
Oh Thee, way of taking care of me
It's all a fake
But though, it's something and yet better than nothing
Though everything that is, is the nothing, nothing at all
No loving touch. No kisses from Thee heart
Only fearless dancing for minutes that never should have a start
-Kamilla-

Let Me Dance The Dance Of My Life (And Let It Last For A Lifetime)

Kjære du/dere som leser!

Jeg vil gjerne dele et dikt som jeg har skrevet, med dere.


Let Me Dance The Dance Of My Life


Lost in this space of empty thoughts
I can't hit the ground
Away from you away from O'my
I can't be found.


I don't know nothing, therefor I
Give you my hand to gain some focus
Moves across the line between you and heaven
I can't see the ground
I'm in this place where i'm not to be found


Liar
You hold hands with the gost of my empty past
Steals my thoughts with graceful care
Bleed all over you, black eyes, a shiny smile
And I have to think for a while
I believe I have to go much further than a mile


I love you forever and that too is an lie
Trusting you believe in me
Hate you all for stealing Thee, soul of me.


Oh so heart broken.
Nothing but empty eyes.
Quite complete lost inside.
Don’t make yourself doubt, I still hate you.


Let me dance the dance of my life.
Soul dancing,
Mindfull space.
Voices from the in between.
Sings to stop the bleeding.
Heart healing.
Painless walks.
Air breathing.
Dancing. Living. Love you long time, I do
Are the words I say
As I
Repeat for you another big fat lie.
And It doesn’t affect me today
That the scary shit Isn’t the fact that we are all living for to somehow die.

Diktet betyr mye for meg og er et slags symbol på livet mitt, både for hvordan det er, ikke er, har/ikke vært, osv.. Altså både de faktiske fakta om livet mitt og oppdiktet halvveis vrangforestillinger er tatt med. Kanskje dumt av meg å si så mye, men jeg ønsker at min tanke og mitt resultat for diktet skal komme frem, samtidig som det er rom for tolking for alle og en hver som leser det.

Ønsker alle en så fin helg som mulig.
Klem Kamilla <3

Tanker

Jeg vet ikke hva jeg føler eller hva det er meningen at jeg skal føle. Tankene mine er jeg heller ikke helt sikker på.

Jeg tror jeg er fly forbanna, dypt såret og kjempe fortvilet akkurat nå. Fly forbanna fordi, nei jeg vet ikke hvorfor jeg er det, jeg vet ikke om jeg er det engang.. Huff.. Dypt såret? Hmm.. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er fortvilet. Fortvilet over situasjonens utvikling og tilværelsens tilstedeværelse. Og jeg vet at jeg ikke kommer meg ut av det så lett denne gangen. Jeg tror det må høyere makter til for å redde meg.. Det vanskeligste av alt er at jeg ikke kan dele noen ting med noen nå fortiden. Alt må foregå i fullstendig hemmelighet og dermed forlenges prosessen stadig.

Personligheten min rives i stykker og jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Alt jeg vet er hva jeg frykter. Og det er ikke rent lite.

Faen, jeg hater dette!!!

Hm...

Jeg vet ikke helt hvor jeg er om dagene..
Tror ikke jeg er i det hele tatt..

Alt er kaos, hvordan kunne dt bli som dette?

Alt gjør vondt, følelsesnærhet *Fantastisk*
Det gjør da vel ikke vondt!!!

Jeg er på god vei til å bare "gi opp"..
Like så greit, tror jeg

Vi må holde sammen, men funker det når den ene alltid vil gi opp. Det er alltid en av oss som stikker seg unna.
Vi skal klare dette!!!
-Jeg vet bare ikke om jeg vil klare dette..