De fortsetter og fortsetter..

Jeg vet rett og slett ikke om dette går stort lenger.. Aner ikke..
De fortsetter å presse meg. de fortsetter å trigge meg. Dag ut og dag inn, minutt etter minutt, får ikke fred et eneste sekund.

MEN, jeg får besøk av min gode venninne og jeg gleder meg, det blir godt. Det er så altfor lenge siden jeg har møtt henne..

I stad måtte jeg si til folkene at jeg vet ikke om jeg klarer å få besøk, dere gjør meg så forbanna.. Ja, og det var sant et øyeblikk, jeg tenkte: jeg klarer ikke, ikke vist jeg skal ende opp i krigerposisjonen, eller gråtkvalt ligge under dyna, eller ja ikke greie å være tilstedet.
Men klart jeg greier å ha besøk. Det SKAL jeg greie. Og det som er så godt med sånne venner er at man trenger ikke den jævla maska.. =)
Nei, man kan være seg selv, er man sliten, så er man sliten, er man trist og lei så er man det, er man forbanna så er man det. Og akkurat det er flott, fordi det er nettopp derfor jeg faktisk VET at jeg greier å ha besøk, uansett av henne.
Og jeg vet at jeg kan legge gråten vekk, sinnet lar jeg ligge igjen..

Jeg gleder meg til å få besøk! Jeg var glad da jeg fortalte behandleren min i dag at jeg skulle få besøk. Kjempe glad. Og jeg tror han så det. Og da jeg spurte om jeg kunne få ha besøk uten personal tilstedet, var det helt greit. Og det var jo bra!=)

Men det var noe rart igjen, altså jeg forstår at jeg tydeligvis har vært å sagt noe, som jeg ikke har fått med meg. De sa at jeg selv hadde jo vært med på å bestemme litt av denne oppfølgingen, altså at jeg på en måte har bedt om det. Og det stusser jeg på. Fordi jeg har jo hele tiden prøvd å få meg selv av denne oppfølgingen. Så jeg skjønner ikke helt, selv om jeg forstå.. på en måte..
Hmm.. Og det er alltid like ubehagelig, for hva skal jeg liksom si? Jeg har i alle fall ikke fått med meg at jeg har bedt om denne oppfølgingen, overhodet ikke.
Hmm.. rart.. Men, kanskje jeg får den vekk litt lettere da?

Nå skjønner jeg, men det gjør vondt

I et øyeblikk av desperasjon og depresjon, så søkte jeg en støttespiller. Vet ikke hvorfor, vet ikke hva jeg ba om eller hva jeg ønsket å formiddle. Jeg bare gjorde det. Fant et menneske, en som kanskje kunne lytte til det jeg ikke viste jeg ville si.
Mennesket som satte seg ned for å høre, spurte om jeg hadde lært, om jeg viste, om jeg hadde hørt. Nei, nei, nei, til alt.
Men jeg forsto. Jeg forsto at en venn av meg som har kommet seg ganske så lang på veien, i rett rettning og alt, hun har lært noe jeg ikke har lært, og det er kanskje nettopp derfor jeg ikke har kommet meg riktig så langt. Nettopp fordi jeg ikke har lært det som jeg kanskje må lære for å komme meg videre. Jeg har ikke hørt om det, jeg vet ikke hva det er og jeg har hvertfall ikke lært det.
Men jeg skjønner en hel del mer nå, bare det at det gjør vondt, fordi jeg føler at det stilles like høye forventninger til meg, om at jeg bør komme meg videre nå. Jeg skulle vært langt på veien, jeg skulle klart så mye mer. Jeg har bare ikke lært alt jeg som jeg burde lært meg.
Så lurer jeg.. er jeg treg er det det som gjør at jeg henger sånn etter?
Nei, jeg tror ikke at det er det. I all min bitterhet så skylder jeg på alle avvisningene jeg har fått fra psykiatrien. Jeg skylder på at de ikke ville tilby meg behandlig. Jeg legger skylden på dem. Jeg kunne lagt den på meg selv, selvfølgelig. Men nei jeg velger å skylde på dem, og det er fordi jeg prøvde, jeg ba om å bli henvist, søkt, osv... at jeg fikk avslag etter avslag er FAKTISK IKKE MIN FEIL!
Men hva om det var noe mer jeg kunne gjort selv, ja for å få lært disse tingene som kunne hjulpet meg videre.
Nei, nå henter jeg skylden tilbake til meg selv og forteller dere det at JEG er grunnen til at jeg står fast. På tross av alle avvisningen og avslagene jeg har fått, så har jeg fått andre tilbud som jeg IKKE har benyttet meg fult ut av.
Jeg har f.eks en flink terapaut, som kan masse, han har masse han kan og vil lære meg, MEN jeg er ikke mottakelig. Jeg brånekter, selv om jeg så veldig gjerne vil bli frisk. Jeg gjør alt jeg kan for å ikke komme inn på noen vanskelige temaer. Jeg prøver, men gir opp etter kun kort tid.
DET ER JEG SOM HAR SKYLD I DET FAKTUM AT JEG SITTER FAST OG IKKE BEVERGER MEG NOEN VEI. Det skal jeg ikke lenger legge skul på.

Men som sagt, i desperasjonen og deprisjonens øyeblikk letet jeg etter noen som kunne høre på det jeg ikke viste at jeg ville si. Og det jeg fikk i respons var: har du hørt om, viste du at, har du lært.
Nei, nei, nei, jeg kan ikke, jeg vet ikke, jeg hører ikke.

Den mørke sky omfavner meg, stryker meg lett over kinnet og sier god natt.
Jeg er trygg nå. Fosterstillingen slipper tak, og, jeg er trygg nå.

=( Må skuffe..

Fikk ikke gjort noe i dag, bare alt jeg helst ikke skulle gjort... =(
Møtet ble avlyst...
Jeg startet dagen med eple diet som planlagt, men fortsettet med eplekake, is, sjokolade og nøtter=(=(=(=(=( Så UENDELIG skuffet over meg selv nå!!!!

Og det var så flaut i dag... For i går kjøpte jeg en liten pose smågodt også la jeg den i avdelingen slik at alle kunne spise av den. Så etter retten var den alle sin, i alle fall i mitt hode. Også satt jeg ved siden av den i dag, men jeg spiste ikke av den. men i alle fall beh. kom forbi og spurte om det var min og jeg sa nei (fordi jeg tenkte at det var alle sin) også sa han at da kunne han ikke stjele en når det var noen andre sin også fikk jeg ikke sagt at han bare kunne ta fordi det var til alle, for han gikk med en gang. Og nå er jeg så redd for at det skal komme frem at det var min pose og så har jeg liksom løyet=( Men det bare ble sånn, jeg fikk bare ikke sagt at han bare kunne ta. Huff jeg følte meg så dum fordi jeg vet at om han spør noen andre så vil de si at det er min pose...
Faen!!! Jeg er så patetisk og dum at det tar helt av!!!

Også har jeg spist så fukkings mye usundt i dag!!!! Og jeg som var gått ned i vekt, nå eser jeg ut.... jeg føler meg så skitten og ekkel. Vil ikke dette lenger!!!
Neeeeeeeeeeeii!!! klarer det ikke!!! Så nå må jeg straffes, igjen! Faste fom i morgen til mandag. IIIIIsKALD dusj før senga. IiiiisKALD dusj til frokost i morgen. Permisjon og 10 straffe turer, MINST!!!!! Helvete! Og jeg som var på vei i rett retning... =( Faen, jeg er så trist og det er så patetisk! Trist pga hva jeg har putta inn i kjeften i dag... Faen jeg er heslig!!!!