Hei!
Jeg har hatt det ganske bra i lengre tid nå. Jeg har vært på klinikk for rusavhengigheten min og det har gått overraskende bra. Det går bra, sånn sett. Men nå går det nedover. Ja jeg har hatt en og annen sprekk, men jeg har hentet meg inn hver gang.

Nå er tiden kommet for at det skal gå rett til helvete med meg, igjen! Før pleide det å skje i april ca. Rundt påsketider, når solen tittet frem. Men de 2 siste årene har jeg ikke fått noen nedtur, tvert i mot. Men nå snur det. Men denne gangen tror jeg ikke sola og sommeren har noe med saken å gjøre.

Det er for mye stress i livet mitt, stress som ikke har noe med meg å gjøre, i utgangspunktet. Andre menneskers stress som jeg må stresse med. Angsten er for fult tilbake igjen. Og for første gang på evigheter måtte jeg krype til legen å be om beroligende medisiner i all viten om at hun kom til å si nei, men jeg tok feil. Hun sa jeg trengte medisinene og skrev dem ut som om det skulle vært snakk om en pose ifa. Da jeg hentet ut pakken med benzo, ble jeg straks roligere. Og jeg har ikke kjent behov for å ta en, før nå. Nå hadde jeg behov for 2 som jeg aller helst skulle skyldt ned med en flaske vin eller noe. Men det klarte jeg å styre unna. Jeg har det ikke bra, men likevel klarer jeg å styre rusavhengigheten min nogenlunde bra. Og det er jo bra. Noen sier: ingenting er vel bedre enn det?

Men jeg er mer enn en rusavhengig. Jeg har en lang og omfattende sykehistorien bak meg som startet leeeenge før denne helvetes avhengigheten kom inn i bildet. Og akkurat nå er det dette forbanna angsten som er tilbake. Og på toppen av det hele.. Jo for selv om jeg føler at jeg klarer å holde rusavhengigheten i sjakk, så er jeg fortsatt svært sårbar. Og hva gjør man da når en venn kommer innom for å låne noe og har med seg flere andre. Og dem slenge ting og tang på bordet... Spør meg om det er greit at h*n ordner seg en liten en. Hva faen svarer man da når hjertet slår så hardt at det sikkert syntes utpå genseren?! jA, JO DET GÅR SIKKERT FINT DET... Ehm... Jeg var så svett i hendene og hjertebank ut av helvete. Opp med sprøytter og spisser og dritt og lort. Faen jeg gidder ikke mer! Skal du ha deg en liten en? blir jeg spurt om. Nei (men et skeivt smil) sier jeg. Jeg var redd, kokforbannet, sliten, tårene presset på. Dritt lei. Hadde mest lyst å hute dem til helvete ut her fra, men pga. av min kjære, elskverdige angst så klarte jeg ikke det. Men heldigvis dro de tilslutt. Og hva sitter jeg igjen med? Jo ei helvetes skje med rester fra drugsn på... Fy faen jeg hadde lyst å skrape skjeen. MEN jeg skyldte og vasket den. Nå vil jeg ikke mer. Jeg sier herved opp hele forbannade knarkermiljøet!!!!!!!

Men jeg har angst. Jeg har skadetrang. Jeg er sliten. Jeg vil bare sove. Jeg vil virkelig bare sove, på ordentlig. Skulle ønske jeg hadde nok piller i det glasset, slik at jeg kunne få sove. FUCK.