Livet akkurat nå og vår kjære bedre halvdel -mannfolk, for noe dritt!

Hva handler egentlig livet om? Å overleve? Nytelse? Jeg kommer ikke på andre alternativer nå. Et dystert og sentimentalt teppe har lagt seg omkring meg.. Eller er jeg bare paranoid? Er jeg ikke bedre enn som så? Sex altså. Det verste er at jeg er ikke bra nok som et tøm og røm victim heller.

Jeg kan ikke fatte hvordan jeg har latt meg ødelegge meg selv på denne måten!!! Og like vanskelig er det å forstå hvordan et annet menneske kan stå å se på at det skjer uten å gripe inn eller forsøke å stoppe/hindre det. Hvordan kunne systemet bare godta/tillate at jeg skadet meg selv slik som jeg gjorde? Jeg var jo syk, noe jeg ser veldig godt nå. Jeg klarte ikke se annet enn det vonde som var der og da. Ingen fremtid, men nå er den fremtiden her og det som er igjen av meg er bare angstfylt, oppskåren og fullstendig forfallt jente. Jeg tror ikke jeg fikser det her.

Se her, i utgangspunktet er jeg full av arr, stygge arr. I tillegg har jeg masse plukke sår oppå der igjen. Dype plukke sår og arr fra narkomanien. Og det er jo ikek til å unngå å legge merke til at jeg la på meg omkring 20kg på under 2mnd i fjor. Rumpa og lårene til denne 20-åringen er bare et eneste stort fruktfat, for ikke å glemme overarmene som snart henger ned på knærne.. Å dette vil han putte pikken sin i?! Skulle tro jeg hadde en personlighet av gull og diamanter, men det har jeg jo ikke. Jeg er bare en rar, musestille sjel inni en grusomt stygg kropp som sitter helt rolig, rett opp og ned (med en lat knekk i nakken så klart) og ser ut i rommet, luften og later som om jeg følger med, men angsten har for lengs drevet meg vekk et sted.

Fuck life! I'm sick and tired og it!
-Kamilla-