Daugther By Heart

-Et dikt en lørdags morgen..

Daugther by heart.. Where did you go?


which way did you turn?

What are the reasons you left?

Oh, daugther by heart

Your missing is tearing me apart

Oh, daugther by heart

Can't we get a new fresh start?

Oh, daugther by heart

Why can't you come back?



Writing in the snow as it shines (like) crystal stars

Mother and daugther were never ment to be apart

Oh, no, not this way



Oh, daugther by heart

Why couldn't you stay, just a little bit longer, with me

There is so much you never got the chance to see

Oh, daugther by heart

I miss you here with me

At the place were you were ment to be



Oh, daugther by heart

Come back to safety

Our memories are to be kept (forever) in my heart

Your smile is my biggest memory



Oh, daugther by heart

I miss you

I love you

I need you

Oh, daugther by heart

I wanna goodnight kiss you

I wanna hold you

Dear, I bleed for you

My heart beats for you

Did I tell you, daugther, I love you
-Kamilla-

Tanker

Jeg vet ikke hva jeg føler eller hva det er meningen at jeg skal føle. Tankene mine er jeg heller ikke helt sikker på.

Jeg tror jeg er fly forbanna, dypt såret og kjempe fortvilet akkurat nå. Fly forbanna fordi, nei jeg vet ikke hvorfor jeg er det, jeg vet ikke om jeg er det engang.. Huff.. Dypt såret? Hmm.. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er fortvilet. Fortvilet over situasjonens utvikling og tilværelsens tilstedeværelse. Og jeg vet at jeg ikke kommer meg ut av det så lett denne gangen. Jeg tror det må høyere makter til for å redde meg.. Det vanskeligste av alt er at jeg ikke kan dele noen ting med noen nå fortiden. Alt må foregå i fullstendig hemmelighet og dermed forlenges prosessen stadig.

Personligheten min rives i stykker og jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Alt jeg vet er hva jeg frykter. Og det er ikke rent lite.

Faen, jeg hater dette!!!

Hm...

Jeg vet ikke helt hvor jeg er om dagene..
Tror ikke jeg er i det hele tatt..

Alt er kaos, hvordan kunne dt bli som dette?

Alt gjør vondt, følelsesnærhet *Fantastisk*
Det gjør da vel ikke vondt!!!

Jeg er på god vei til å bare "gi opp"..
Like så greit, tror jeg

Vi må holde sammen, men funker det når den ene alltid vil gi opp. Det er alltid en av oss som stikker seg unna.
Vi skal klare dette!!!
-Jeg vet bare ikke om jeg vil klare dette..