Sliten!

Det kjennes ut som om bena ikke klarer å holde meg oppe lenger. Jeg svetter som en gris og føler meg bare helt sinnsykt sliten i hele kroppen fortiden.
Innvendig er jeg tom, helt forbanna tom. Allikevel vil jeg skade meg, det er nok fordi jeg vil kunne kjenne på noe. Hater å være tom.
Jeg har gått ned en del i vekt i det siste, og noen andre ser det, men jeg ser det ikke. Og jeg hater det! Jeg hater å få kommentarer på at jeg har tatt av meg når jeg ikke ser det selv. jeg føler at de lyver til meg, jeg HATER det! Jeg mislykkes hele tiden. Spiser lite og kontrollert, men så får jeg disse takene mine og hiver innpå med brød og pålegg så det står etter.
Tror jeg trenger hjelp, hjelp til å slutte å spise så mye, hjelp til å gå ned i vekt. For nå begynner det å bli farlig, helse farlig og jeg ender nok opp med åreforkalkning og hjerte feil og kveles i mitt eget fett. Tragisk avsluttning på livet.

Fint vær i dag

Rett og slett herlig ute i dag. Det er så godt å kunne ligge på verandaen og bare nye livet i sola.
Snart skal jeg traske meg tilbake til avdeligen. Skjønner egentlig ikke vitsen siden jeg ikke har det dårlig nå. Men jeg må vel bare holde meg til avtalen.
Jeg lurer på om jeg skal ta med redskapene mine eller om jeg skal la de ligge igjen.. hmm...

full..

men allikevel i stand til å bringe tilbake en medpasient. gud hune ble full.. men jeg var heldigvis flere ganger innom toalettet, kastet opp noe som ikke liknet annet enn mage syre. Jeg fikk det opp, selv om det var smertefult og helt sinnsykt jævlig. Hadde det ikke vært for at jeg tvang meg selv så vet jeg ikke hvordan denne kvelden hadde endt opp. 2 mennesker fra psykiatrisk avd. den ene hadde avtale om innetid klokken 0200. den andre dagen etterpå. den ene med avtale klokken 0200 surpe driting, hun greide ikke å stå engang. Vi ble enige om å følge henne til avdelingen og at jeg, siden jeg er inn lagt skulle være med å se hvordan det gikk. Vell, etter mye om og men så ble medpasienten legt i seng, mens jeg stod å så på. fikk med meg alt som ble sagt og gjort. Hun påstod at hun hadde tatt speed osv.. noe ingen av oss som var tilstedet kan bekrefte i og med at hun var sammen med oss hele tiden og ingen har oppservert at hun har ruset seg på annet enn alkohol. Uansett. Personalet (de er 3 stykker) oppserverer at jeg er tilstedet og ber meg om å forlate. Jeg sier at jeg ikke vil være der og at jeg vil forlate avdelingen. Personalet er enige i det og låse meg ut. Jeg er beruser og vet ikke hvordan dte vil gå, men velger selvfølgelig å gå iden det er det de anbefaler meg å gjøre. Slien, så sinnsykt sliten. Det føles utr som om kroffen min holder på å revne, og jeg har ingen planer om å reise tilbake tilavd i morgen. De får bare ha det så godt. det virker ikke som omde bryr seg uansett.

jeg skal spise popcorn og drikke pepsi max, det fikser vel alt, gjør det ikke?!!!

Dagen i dag..

I dag skal jeg på kino sammen med en medpas. =D gleder meg!
Og i morgen skal jeg på perm, det gleder jeg meg også til. En venninne har invitert meg i bursdag, så det skal bli trivelig å hilse på nye folk!=)=)

Oppfølginga opphørte i dag, takk og lov!!!
De rådet meg til å begynne å trene mer, og jeg føler meg feiter enn noen gang. Ja som om jeg da rørte kaka de serverte til fredagskaffen.. nnnnnei!!!!
pempet i meg 2 kopper kaffe, begynte å skjelve og det gikk helt rundt for meg, kreket meg ut for litt røyk. Spiste 4 båter eple, ble stapp mett og plantet blomster.
Hohh! Sliten, men vet dere hva.. jeg har bedt de om å bestille de smakene jeg ville ha på næringsdrikkene=)=)=) Flinke meg, men de kommer ikke før om en uke. men da skal jeg drikke, så jeg får litt mer energi. det blir bra.

Ellers så har jeg klipt meg, igjen. Jeg som sparer til langt hår.. jaja.. Også har jeg farget øyenbrynene. Ser litt rart ut siden de var så lyse i utgangspunktet.
Også shoppa jeg masse i går. Og endelig har jeg funnet en sportsbh som jeg kan bruke=) Så fornøyd!=)=)
Var foressten ikke på vekta i dag heller. Får ta det i morgen. Vist jeg tør da:p

God helg til alle dere skjønne mennesker!!<3<3<3

Misforstå meg rett.

Har tenkt litt over forrige innlegg, og at det kan misforståes. Jeg mente ikke at man må være 40kg og har kjempe dårlige blodprøver for å kunne drikke næringsdrikker. Det var bare angsten min som ble litt for stor. Og jeg vet at de drikkene kunne hjulpet meg mye når det gjelder energi. men jeg klarer ikke tanken på å drikke de når jeg faktisk spiser vanlig mat hver eneste dag. Og jeg vil ikke bytte måltidene mine ut, fordi jeg er glad i mat og spiser det jeg klarer og aksepterer selv.
Og en ting til, nei det er ikke fett i de drikkene, men en god del karbiser. Og fortsatt 300kcal. *skummelt*
Ellers lurer jeg svært mye på hva vekta fortiden, men tør ikke gå på den. Jeg frykter at jeg har gått opp en god del i det siste. huff!

faen, nå ble det enda et innlegg med syting og klaging (over bagateller).
Ja det hadde vært fint om vi levde i en perfekt verden der alle hadde det bra og var fornøyd med selg selv=)

Jeg ville bare bytte merke..

på de helvetes jerntablettene.. Ikke næringsdrikker!
Næringsdrikker? Hvorfor det? Forstår ikke? Hvorfor skal det hjelpe meg i stedet for jerntabs?
Proteindrikker..
Høres det ok ut eller får du angst?
ANGST!
Men ok da, jeg kan tenke på det. (hadde jeg enda veid 40kg og hatt blodprøver lik døden, men der er vi ikke kjære! Ikke enda..)

Tankene på næringsdrikker la jeg fort fra meg. IKKE FAEN! Og liksom at det ikke er fett i de drikkene. Klart det er det. Det tilsvarer jo for svarte et helt måltid. GLEM DET!

Huff og nei og nei, for en hektisk start på dagen. Stressa, så sinnsykt stressa! Og armene mine, kroppen for øvrig.. den vil, den må, jeg klarer ikke å la vær lengre. Og som om det hjelper med tettoppfølging.. JAAA!!! Nei, det er det de ikke forstår. Man har et behov. Stort behov (for faen).
Hva hjelper det på denne trangen at de er sammen med meg? HVA? det hjelper jo ikke. Behovet er jo like jævla stort uansett. Trangen er like forbanna sterk, og uroen forsvinner ikke, ikke faen!
Pust, pust, pust! Pust dypt ned i magen, mange ganger. Det hjelper ikke, det kan jeg bare fortelle med en gang. Ikke på dette. Det hjelper nok mot mye, ja anspenthet og slikt, men ikke dette.
Men puste er virktig uansett. Og det å puste riktig. Ikke la disse panikkanfallene kidnappe deg helt. Lett er det ikke, men det er lurt å prøve. Eller man kan alltids ta en vival eller to. Ikke vits, for panikken/angsten vil forsvinne på et eller annet tidspunkt uansett. Jeg liker vivalen og sobrilen, men jeg liker de ikke. Kan ikke fordra de samtidig som jeg elsker de. Jeg unngår å ta de, men tar de og håper at fordi jeg unngikk å ta de sist gang så funker de denne gang. Kvelertaket er i brystet nå, det presser seg opp mot halsen. Jeg er varm, men fryser noe så voldsomt. Jeg svetter, men har gåshud. Jeg kveles, det er jeg faen så forbanna sikker på nå altså!
Men jeg må puste! Pust, pust, pust!

Vet ikke helt hva jeg skal si i dag. Dårlig start på dagen. Faen så irriterende!
I går var det jo så bra, så bra at det gjorde vondt. I dag er det over. Dritt dag, rett og slett. Uten at jeg helt vet hvorfor. Nå føler jeg meg bare irritert og små forbanna over alt. Det er vanskelig å være 100% hyggelig. Jeg gjør meg selv vanskeligere enn nødvendig fordi jeg er så irritert. Alt plager meg i dag. Men på samme tid klarer jeg ikke å sette ord på hva det er som plager meg.
Ikke har jeg energi heller. Plages, plages, plages. Jeg spiser og spiser, jeg går turer og alt det der som må til for å ha energi, men har jeg energi? NEI! ÅÅÅh det er så irriterende!
Ja og jeg sover godt også. Det nytter ikke. Kanskje jeg virkelig har fått svineinfluensa.. Jeg skal ikke tulle med det, og det er heller ikke hensikten min. Men jeg begynne faen meg å lurer. Nei jeg er nok helt sikkert bare deprimert. Jeg er så deprimert, det tar helt av. Skikkelig nedtrykt. Nei, jeg er ikke deprimert heller.
Ja tenk så fint det hadde vært om behandleren min kunne si til meg: Du er ikke deprimert.
Åh, det hadde vært fint det!=)
Og det er sikkert noe jeg aldri kommer itl å oppleve, fordi behandlere innenfor psykiatrien ELSKER å kalle meg deprimert. *tragisk*
Men hva er navnet på denne evigvarende krisen jeg går gjennom da? Har det noe navn? Og kommer jeg noen gang ut av den?

Jeg blir forlatt, det skjer alltid
Nå venter jeg på neste gang..