Jeg har gjort så mye dumt.. jeg har ødelagt så mye.. skal jeg la det ødelegge meg?

Jeg fastet i nesten 4 døgn.. Jeg klarte det, jeg gjorde det forholdsvis bra, men....Selv om kroppen taklet det bra var det andre ting som kom i veien. Ikke for fasten nødvendigvis, men livet generelt.
Det var mennesker som fanget meg, men det var min feil..
Jeg hadde gjort noe helt uffatelig dumt. Min uvitenhet om noen innholds stoffer i verden gjorde slik at jeg holdt på å forsvinne, foralltid. Og jeg holdt på å ta med meg de rundt meg.
MEN vi ble "reddet" i den form av at vi ble fanget. Det var vondt, helt jævlig. Det var krenkende, noe så sinnsykt. De var så nedlatene...

Har du ikke fullført vgs???
Nei jeg har vært syk...
Men herregud du skulle jo fullført vgs..
Ja.. jeg skulle vel det, men jeg skal jo gjøre det etterhvert..
Du skulle gjort det da du startet...
Sinnet inni meg ble bare større og større..Samme personen maset om mat, kaker ol. Jeg sa nei.. Både fordi jeg faktisk fastet(det viste ikke han da..) og fordi jeg ikke ville fått ned en eneste mat bit uansett pga kvalme. Gjorde ikke annet enn å kaste opp magesyre hele den dagen.De tok ikke hensyn til at jeg var ekstremt nedstemt grunnet min store skuffelse over meg selv, over at jeg hadde trokket over mine egne grenser noe så voldsomt.
Jeg kom til å dø.......Og det kommer jeg fortsatt til å gjøre....
Om det er 60år, 6 dager eller 6minutter til det vet jeg ikke.
Stoler ikke på noen! INGEN!
Men jeg begynte å spise igjen. Og da kom de bulemiske tankene over meg som en uventet storm. De kroppslige symtomene, ja hele pakka. Jeg kastet opp maten. men jeg ville bare ha mer. Ventet en stund og spiste mer. Faktisk 2 brødskiver, 4 skiver fiskepudding, majones (ikke lett)... Jeg har ikke spist brød på lenge.Men jeg gjorde i dag igjen... startet så fint med bare litt frukt.. fortsettet med suppe, kjøtt.. og avsluttet med brød, brød, BRØD.. JEG HATER TANKEN OG FØLELSEN PÅ AT JEG HAR FÅTT I MEG SÅ FORBANNA MASSE KARBOHYDRATER I DAG!!!!!Men jeg skal jo dø, så hva gjør vel det? Hvorfor gidder jeg å bry meg om kroppen, maten og vekta??? HVORFOR?????????

Angsten etter hva jeg har gjort.. ikke bare maten, men de andre tingene som jeg ikke vil utdype her inne fordi det gjøre meg veldig lite annonym og kan skade både meg og mine nærmeste om det kommer ut... Den vokser. Gråten kveler meg, jeg tror ikke jeg klarer mer.

Det er EN person jeg jeg stoler på, av og til...
En veldig snill person. Personen ser meg, mine behov og vil hjelpe meg. Personen står på, er sammen med meg mange timer til sammen i løpet av en dag. Gir meg tid, og gjør sitt aller beste for å hjelpe meg. MEN så er det det at jeg er ALDRI helt sikker. For tenk om.....
JA tenk om...
Så jeg stritter i mot. Jeg tar sverdene frem og gjør meg klar til kamp.. Mot en som bare vil meg vel.
Jeg er et dårlig menneske!!!
Og det sier jeg ikke for å få medlidenehet, for at folk skal si: nei det er du ikke, du er et godt menneske. Jeg sier det fordi jeg virkelig er et dårlig menneske. Jeg vet det, jeg kjenner det og jeg ser det!
Jeg skulle ønske det bare var å legge redskapene fra seg, åpne kjeften og bare parte om alt. Absolutt alt! MEN slik er det ikke!!! Vonde opplevelser jeg har hatt klarer jeg ikke å snakke om. jeg kan snakke om vold, mobbing, ol. Men IKKE seksuelle overgrep. DET GÅR IKKE!!! Det er alt for intimt. Det er altfor skamfult, skittent og ekkelt. Jeg vil ikke at noen skal vite alt jeg har måtte gjort, alt som har blitt gjort mot kroppen min... Det gjør meg så..synlig.. så skitten.. Nei, det går grensen. Det vil aldri skje! Jeg vil aldri, aldri kunne prate om det!!!

Nok om det..
I min syke idiotiske handling presterte jeg å falle.. igjen... for en som ikke er bra, en jeg hadde lagt vekk.. for lenge siden.. Han er så bra... men jeg er så redd... og han gjør så mye dumt og det ville aldri fungert, men jeg vil for.. han er herlig, han kan være bra... har sier de rette ordene. Han smelter meg helt. Men er det ikke det de alle gjør? alle de onde? Det er bare de som er så smarte når de har funnet seg en svak en de kan knekke. Og jeg går på det, selv om jeg vet, jeg VET at det ikke er lurt. Jeg bare tenker.. tenk om... tenk om han faktisk er bra... tenk om han klarer å si" ha det" til de dumme tingene... men jeg vet... like godt om han som jeg vet om meg, at dette er ikke nok til å fjerne destruktive handlingsmønstre som vi begge har godt innebygd i oss selv.

Dessuten er det bare sex han vil ha, det er jeg sikker på! OG, det er jeg IKKE interessert i!!!
Kanskje bare litt nærhet.. nei!!! det er for skummelt! Følelser som er i veien, det funker ikke!!!

En liten takk til mine fantastiske blogg venner!!!<3

Tusen takk for de fine kommentarene!!!!:):):)De varmer!!!Dere er noen gode mennesker og jeg er så glad for at jeg har dere som leser bloggen min!!!:)I gjen takk for gode ord! OG at dere syntes diktet var bra:)Aldri glem hvor mye jeg setter pris på at dere er her, leser og kommenterer innleggene mine.Det gjør utrolig mye bra for meg, så vet dere det:)Jeg er ikke så flink til å gå inn å kommentere selv.. Det er fordi jeg ofte ikke finner ord.. Jeg er redd for å skrive noe som kan oppfattes feil. Men jeg bryr meg og jeg leser.
Jeg skal prøve å bli flinkere til å kommentere deres.. :)

Klem fra meg!<3

Cut me so I can be free

Glimtet fra fortiden

Lyset fra himmelen

Arrene i sjela

Smilene fra maska

Fortiden fanger meg

Kommer meg ikke løs

Båndene på håndleddene

Ordene: hore og tøs

Livet i sin helhet

En urettferdig ferd

Sjebenen taler

Handlinger står for tur

Bildene sjærer seg sakte

Dypt

Inn i minnet

Friheten

Hvor er den

Hva er den

Slipp meg fri

Slipp meg fri

Jeg lover, jeg skal aldri si et ord

Om dette

Det bli mellom oss

Hemmeligheten vår

Jeg lovde

Og, jeg holdt ord

Jeg ble lovd frihet

Jeg fikk det aldri...

Friheten

Er ved livets ende

Der hvor livet starter

Fanget for livet

Kommer jeg meg ingen vei

Jeg kommer meg ikke

Til døden

Engang

Jeg vil danse

Jeg vil være fri

Fri fra helvete

Medisinene tar knekken på meg. Husker ikke hvordan jeg kom i send natt til i dag... I ful zopiklone rus har jeg tydeligvis laget meg havregrynsgrøt og styrt noe voldsomt i natt. Je jeg tok litt flere enn man skal, ikke lurt. Jeg presterte å ha en smørklatt i grøten.. Jeg som ikke liker smør en gang. Så nå har jeg kvitta meg med alt slikt, så jeg slipper å bekymre meg om hva jeg finner på, nåær alt jeg egentlig vil er å sove.

Faen jeg er håpløs!

I dag har gjort.. absolutt ingenting. Tragisk!
Kjedelig, forferdelig
Jeg er så ubeskrivelig skuffet over meg selv at det halve kunne vært nok!!!
Ikke har jeg ryddet og vasket
Har ikke vært utenfor døra engang, bare en liten tur på butikken, nå rett før de stengte.
Jeg er håpløs!

Jeg vil bare danse
Danse meg ihjel
Slippe alt vondt, og bare leve
Leve livet

Danse min dans

Jeg var på butikken i stad... også fikk jeg lyst på nøtter, men ikke så mye. Så jeg plukket bare noen få i begret. Gikk for å betale. Hadde med meg 75kr. Jeg kjøpte en boks med cottage chees, en stor pepsi max og de nøtterne. Da jeg kom til kasse ba han om 85kr. Jeg fikk helt sjokk, for jeg pleier alltid å regne ut før jeg kommer til kassa (spesielt vist jeg bare har med meg akkurat nok.). Så jeg ba han om å legge tilbake pepsi maxen,han så bare rart på meg. Men jeg måtte betale 64kr... cottage cheesen koster 20kr. Og jeg nekter for 10nøtter koster 45kr. Uansett.. jeg betalte og gikk. men da jeg kom hjem så jeg at han ikke hadde tatt betalt for cottage cheesen. Altså han hadde tatt betalt for 1/2kg nøtter. Jeg hadde toppen 100gram nøtter i boksen.
Men jeg turte ikke å gå tilbake. Får sikkelig nærver av slike ting. Hater det. Men mamma sa jeg måtte gå tilbake, rett skal være rett. Så jeg gikk tilbake. Og det gikk for så vidt greit.. Men pulsen økte da jeg kjente køa som bygde seg opp bak meg. Jeg opptok den eneste kassa i butikken. Jeg ble redd for at kassadama skulle tro at jeg hadde spist av nøtte begret før jeg kom tilbake. Tenk om hun virkelig trodde det... Jeg snudde meg i køen.. og gjett hvem som sto der.. jo en av de ansatte på avdelingen. Hei, sa han.. hei, sa jeg og ville synke under jorden. Nå så han at jeg hadde kjøpt nøtter. Hva kom han til å tenke??? feite, stygge ekkle menneske! Det er faen ikke rart hun er så feit som hun er, slik som hun spiser.
Neeeeeeeeei!!! Jeg skulle aldri gått tilbake til butikken! Aldri!!!!
Det ende med at hun trakk fra cottage cheese'n + at jeg fikk 26kr igjen. Kassamannen hadde gjort feil og jeg hadde gjort rett.
Takk og lov for det.
Vet ikke hvor mange ganger jeg veide den boksen før jeg gikk tilbake for å forsikre meg selv oom at jeg ikke tok feil. Veel, man er aldri helt sikke ruansett hvor sannsynlig det egentlig er. Ikke jeg i alle fall.
Men jeg overlevde! Angsten var stor, jeg trodde jeg skulle dø i den køa med de nærvene.
Kroppen min skalv så mye og hjertet mitt donket så hardt. Det var like før....... Men jeg greide det. Og kanskje det blir enda enklere neste gang. Kanskje jeg greier å være skeptisk der og da og stille spm til prisen om den skulle høres feil ut. Kanskje..

Har gått opp over 3 kg på under en uke..
Vil ikke mer, eier faen ikke viljesyrke i det hele tatt. *svake mennske!*
Fom i morgen er det stopp!
Stopp på all karbiser og fett!!!

Jeg skal ned, fort. Jeg skjemmes! Jeg gruer meg til å møte folk igjen. Gruer meg til å høre, til at de skal se at jeg har lagt på meg igjen (ikke så fint lite heller). Jeg er blitt så feit at man så vidt ser kragabena mine lenger. Dobbelhake og ca. 5-10 bilringer, appelsinlår og hengerumpe, dingle vinger. FAEN, FAEN, FAEN!!!!! TRAAAAAAAAAAAAAAAAGISK!!!!!
Trynet mitt er så opphovna, det bare eser og eser mer og mer ut. Bollekinn!
Kvisetryne! Ingen trenger å se meg spise, de ser bare på trynet mitt og fatter hele greia. Det lyser fett hele veien. Sukker og fett. *fantastisk*

Sover ikke.. Gråter mye mer enn før. Angst langt opp gjennom strupen, jeg tror jeg dør..
Skulle bare ønske jeg var litt lettere.. kanskje det ville vært lettere å puste, lettere å bevege seg, lettere å leve, lettere å være meg..

Jeg håper jeg aldri skader meg igjen. Jeg håper arrene mine blir lyse snart. Jeg håper jeg kommer meg ut av sykehuset snart, veldig snart. Jeg håper at jeg klarer å ta vare på meg selv. Jge håper at jeg klarer å melde meg på teoretisk grunnkurs og at jeg greier å møte opp. Jeg håper at jeg greier å puste, å bevege meg, å leve, ja rett og slett å bare være meg. Å være den jeg er.. den jeg virkelig er!

Huden min kribler, angsten min dreper. Jeg vil ikke kutte, men jeg håper jeg dør. Dette er uutholdelig, men faen jeg er nødt til å klare det! Jeg skal klare det!!!

HELVETES FORBANNA DESTRUKTIVE FØKKINGS DRITT VERDEN JEG LEVER I OG SOM JEG FAEN IKKE KOMMER MEG UT AV... vET IKKE OM JEG TØR ENgAnG, OM JEG VIL... VET IKKE..

La vekta roe meg ned, gjøre meg glad og lykkelig.
La meg nå målene mine, da vil jeg få det bra!


La meg nå målet jeg har satt til 05.09.09

hallo!

Jeg er litt opptatt for tiden..
Blir opptatt til midten av neste uke..
Skal prøve å få skrevet litt om jeg får tid:)
Alt er ok med meg, bortsett fra at jeg har spist så mye usundt de siste dagene, TAKLER DET IKKE!!!!!
Starter faste fom i morgen. Driter i hva de rundt meg sier, familien, alle. Jeg klarer ikke å spise. Og jeg nekter å spise for andres skyld lenger!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Ellers har jeg det storartet!