I am back!

Satan i helvete for et liv! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan ting, når det er som svartest, vise seg å kunne bli enda svartere?! Dette hadde jeg aldri trodd. Ikke engang i mine villeste fantasier. Likevel viser det seg at smerten jeg før kjente på, smerten jeg trodde skulle ta livet av meg.. Den kan ikke sammenliknes med den smerten jeg kjenner på nå. At noe jeg trodde ikke kunne bli verre, når det var så ille som det kunne bli. Da jeg fikk høre at der fra var det bare en vei og det var opp. Feil! Det var faen meg et hull helt på bunnen og jeg falt i det og havnet i noe jeg ikke aner hva er, som er langt unner bunnen. Det er bare helt utrolig at det går at. Uvirkelig. Det er noe jeg kjenner på. Sterk forvirring. Går frem og tilbake. Forsøker å sortere litt av tankekaoset, men det er en heller vanskelig oppgave.

Jeg snakker, mer enn gjerne. Ikke fordi jeg vil, føler for det og har lyst. Men fordi jeg gir meg blanke faen. Jeg er så ufattelig, sinnssykt lei! Bryr meg ikke lenger. Jeg prater. Om jeg har en kompetent mottaker av formidlingen min er jeg ikke sikker på, men forholder meg til at det ikke er mitt problem. Jeg forteller. Om det så kun når frem til veggen.

Overgrep skal tales ihjel, ikke ties ihjel.

Nå er bloggen hennes åpnet.

Jeg anbefaler de som er interesserte i hva som kan hjelpe en som skader seg selv. DBT har vist seg å være svært nyttigt og har hjulpet mange til å få det bedre. Det er ikke snakk om å bli frisk, det er snakk om å få det bedre. Charlott har slitt i mange år og har brukt store deler av livet sitt på å prøve å bryte den vonde sirkelen med selvskadene adferd. Nå har hun fått en ny sjangse, hun skal ta intensiv dbt. PÅ bloggen hennes deler hun tanker, følelser og erfaringer. Både fra fortiden og fra det hun går i møte nå. Bloggen er nettopp startet, så for de som vil følge henne fra begynnelsen av hennes nye sjanse og dbt så anbefaler jeg dere virkelig å titte innom: http://charlotte-ennysjanse.blogspot.com/

Sjekk ut denne bloggen:

http://charlotte-ennysjanse.blogspot.com/

Tenk at..

Snart begynner et helt nytt kapittel i et liv, til en person jeg kjenner veldig, veldig godt. Det er bra! :)

Jeg er slem

Skikkelig slem, det værste er at det ikke gjør meg så veldig mye..
Da er jeg jo ond?!?

Tanker

Jeg vet ikke hva jeg føler eller hva det er meningen at jeg skal føle. Tankene mine er jeg heller ikke helt sikker på.

Jeg tror jeg er fly forbanna, dypt såret og kjempe fortvilet akkurat nå. Fly forbanna fordi, nei jeg vet ikke hvorfor jeg er det, jeg vet ikke om jeg er det engang.. Huff.. Dypt såret? Hmm.. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er fortvilet. Fortvilet over situasjonens utvikling og tilværelsens tilstedeværelse. Og jeg vet at jeg ikke kommer meg ut av det så lett denne gangen. Jeg tror det må høyere makter til for å redde meg.. Det vanskeligste av alt er at jeg ikke kan dele noen ting med noen nå fortiden. Alt må foregå i fullstendig hemmelighet og dermed forlenges prosessen stadig.

Personligheten min rives i stykker og jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Alt jeg vet er hva jeg frykter. Og det er ikke rent lite.

Faen, jeg hater dette!!!

Bare innom en liten svipp tur..

Veeeldig lenge siden sist nå!!! Og jeg har så altfor mye på hjertet som jeg lengter etter å få dele med dere her inne. MEN jeg skal ikke gjøre det, ikke nå!

Jeg ville bare si hei, gi livstegn fra meg og si at jeg har savnet dere og skulle ønske at jeg snart kom tilbake. At jeg kunne åpne den nye bloggen som jeg en gang var godt i gang med å starte...

Vel, vist dette er det siste jeg skriver her inne..
Da vil jeg at dere skal huske på at jeg satt stor pris på at dere fulgte meg og bloggingen min, takknemlig for alle kommentarer jeg vil alltid bære dere fantastiske mennesker med meg.

Lykketil med livene deres alle sammen, ikke glem at dere er enestående og verdifull!!! <3

Klemmer fra Kamilla