Tanker

Jeg vet ikke hva jeg føler eller hva det er meningen at jeg skal føle. Tankene mine er jeg heller ikke helt sikker på.

Jeg tror jeg er fly forbanna, dypt såret og kjempe fortvilet akkurat nå. Fly forbanna fordi, nei jeg vet ikke hvorfor jeg er det, jeg vet ikke om jeg er det engang.. Huff.. Dypt såret? Hmm.. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er fortvilet. Fortvilet over situasjonens utvikling og tilværelsens tilstedeværelse. Og jeg vet at jeg ikke kommer meg ut av det så lett denne gangen. Jeg tror det må høyere makter til for å redde meg.. Det vanskeligste av alt er at jeg ikke kan dele noen ting med noen nå fortiden. Alt må foregå i fullstendig hemmelighet og dermed forlenges prosessen stadig.

Personligheten min rives i stykker og jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Alt jeg vet er hva jeg frykter. Og det er ikke rent lite.

Faen, jeg hater dette!!!

Bare innom en liten svipp tur..

Veeeldig lenge siden sist nå!!! Og jeg har så altfor mye på hjertet som jeg lengter etter å få dele med dere her inne. MEN jeg skal ikke gjøre det, ikke nå!

Jeg ville bare si hei, gi livstegn fra meg og si at jeg har savnet dere og skulle ønske at jeg snart kom tilbake. At jeg kunne åpne den nye bloggen som jeg en gang var godt i gang med å starte...

Vel, vist dette er det siste jeg skriver her inne..
Da vil jeg at dere skal huske på at jeg satt stor pris på at dere fulgte meg og bloggingen min, takknemlig for alle kommentarer jeg vil alltid bære dere fantastiske mennesker med meg.

Lykketil med livene deres alle sammen, ikke glem at dere er enestående og verdifull!!! <3

Klemmer fra Kamilla

bloggen er under oppdatering. Om det er flere som ønsker å følge bloggen videre er det bare å legge igjen e-mail adresse i kommentar boksen.. =)

Kjære lesere!

Jeg ønsker nå å være litt mer privat når jeg skriver, defor har jeg valgt å låse bloggen min i morgen kveld. Til dere som ønsker å følge med videre: send e-post adresse så inviterer jeg dere. Jeg låser bloggen i morgen kveld rundt 22-23..

back..

Sånn, nå er jeg tilbake etter en aldri så liten pause her fra blogger.

Jeg er døds sliten, vet ikke helt bak frem på noe lenger, men på et eller annet vis beveger jeg meg fremover likevel.

Minnebildene står på som verst akkurat nå og akkurat nå har jeg ingen å snakke med.

Ellers er livet ganske ufoandret siden sist. Har tullet meg inn i ting som er vanskeligere å komme seg ut av enn jeg først hadde trodd. Viljestyrken er ikke på topp på alle områder. Jeg har mye håp og motivasjon, dessverre mest i destruktiv retning.

Beklager at jeg aldri skrev "lesernes ønsker-innlegget".

Håper alle har en fin sommerkveld.
Natta! <3

Lesernes ønsker..

Ja, hva ønsker dere å lese om når dere klikker inn på bloggen min?

Skriv gjerne inn ønsker under kommentarer så skriver jeg innlegg etterhvert.. =)

Skam

Jeg kjenner på mye skam. Det jeg er usikker på er om  jeg trenger den skammen. Er det enkelte ting jeg bør skamme meg over? Når jeg ser/hører på andre mennesker som er/har vært i samme situasjon så tenker jeg aldri de skulle skammet seg. Det er først nå i det siste at det har begynt å gå opp for meg at jeg kanskje ikke trenger skammen. Eller det har i alle fall begynt å gå opp for meg at jeg kanskje ikke har noen grunn til å føle skam, skjemmes. Kanskje det er på tide at jeg legger skammen og skyldfølelsen litt bort?!

MEN, nei det kan jeg ikke gjøre!!! Jeg bør skamme meg over mange ting, jeg bør føle skyld. Tenke at jeg er et dårlig, skittent menneske..

Jeg føler meg verdiløs. I et øyeblikk for noen dager siden følte jeg at verden kanskje ikke var i mot meg likevel. I dag føler jeg meg håpløs og verdiløs. Jeg fortjener ikke å ha det bra, jeg fortjener ikke andre menneskers godhet, omsorg og kjærlighet. Jeg fortjener ikke at noen bryr seg om meg.

Jeg skammer meg over min egen eksistens, men jeg vil ikke dø! Jeg vil være så "normal" som mulig. Bare et helt vanlig menneske.

Livet jeg ønsker meg:
Et liv hvor jeg kan spise det jeg vil uten å tenke kalorier, vektøkning eller assosiasjon med ting fra overgrep.
Jeg ønsker meg et liv hvor jeg kan være fornøyd med den jeg er.
Et liv uten skam og skyldfølelse for ting andre har gjort meg.
Et liv uten fæle minnebilder og flash backs.
Et liv uten selvskading, spiseforstyrrelser eller andre selvskadende mestrings strategier.
Et liv uten å være så hjelpetrengene, men akseptere at jeg av og til trenger hjelp fra andre.
Jeg ønsker meg et liv med glede og lykke.
Et liv hvor jeg kan sørge når det trengs.
Et liv hvor tårer er tillatt av meg selv.
Jeg ønsker meg et liv med mer latter.
Jeg ønsker å gå langs veien, i riktig retning og kjenne meg fri.